Drøy fem måneder etter at midlertidig lov om rekonstruksjon ble vedtatt, er det det i underkant av ti selskaper som har benyttet seg av regelverket.
Én av disse er stadfestet.
Dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete som fremsatte i 2016 forslag til nye regler om rekonstruksjon – som i all hovedsak ble fulgt – da Stortinget i mai vedtok ny midlertidig lov om rekonstruksjon.
Mye likviditet kreves
Han tror det er flere grunner til at loven foreløpig er lite brukt.
– For det første er det kostbart med en rekonstruksjon. Det er både fordi den jobben som skal gjøres av rekonstruktøren koster penger, men vel så viktig er det at driften i virksomheten i finansieringsperioden må finansieres.
Han forteller at selskapet ikke lenger kan drives på kreditt uten at kreditor har gitt et særskilt lån.
– Man kan ikke lenger kjøpe varer og tjenester på kreditt. Det samme gjelder for lønn til ansatte. Det kreves derfor mye likviditet.
Konkurs er ofte best
Fordelen med de nye reglene er at man kan starte rekonstruksjonsforhandlingene før kassen er tom.
– Den andre viktige årsaken er at handlingsrommet for hva man kan gjøre under rekonstruksjonsloven er begrenset. Handlingsrommet er større enn det det var før, men blant annet så er reglene for oppsigelse og vern av ansatte vesensforskjellig i en konkurs. De ansatte har fulle rettigheter etter arbeidsmiljøloven ved en rekonstruksjon, mens ved konkurs vil bostyret og den som eventuelt kjøper virksomheten fra boet, ha full frihet til å velge hvor mange og hvilke ansatte man ønsker å ta med videre, sier Villars-Dahl.
For mange vil derfor konkurs fremdeles være et bedre alternativ. Dommeren minner også om at man ved den tidligere reglene nesten ikke hadde noen vellykkede gjeldsforhandlinger.
– Å gå fra null til i underkant av ti bedrifter under behandling på tre måneder er en stor forbedring.
– Norwegian ønsker seg en rekonstruksjonslov som er rettet mot internasjonale konsern. Er det realistisk å få til i Norge?
–Det er utfordrende å få til et slikt regelverk som vil fungere, da det krever stor grad av gjensidighet mellom landene. Norge kan ikke ensidig vedta at norske konkursregler skal gjelde i andre land. Dette er også krevende fordi landene har forskjellige regler. Det er vel bare en stat som USA – med den økonomiske makt dette land har, kombinert med et krav om at bedrifter som har økonomisk aktivitet i USA skal følge amerikanske regler og rettsavgjørelser, selv om bedriftene er hjemmehørende i helt andre land, sier han.
Ikke trådt i kraft
Han viser også til at Stortinget 17. juni 2016 vedtok nye regler om «grenseoverskridende insolvensbehandling», det vil si internasjonale konkurser og gjeldsforhandlinger/ rekonstruksjoner, men disse regler er foreløpig ikke satt i kraft. (Se også intervju med doktorgradsstipendiat Marie Meling)
– EU-landene har imidlertid laget en del kjøreregler for konkurser som involverer flere EU-land. Disse regler er foreløpig ikke en del av EØS-avtalen, og Norge står derfor utenfor disse regler.
