Nytt klesmerke har utviklet pantesystem for klær

Etter 20 år i bransjen har Renate Nipe etablert sitt eget klesmerke. Med et pantesystem for brukte produkter.

Publisert 18. sep. 2020 22:07
Article lead
MOTTOK STØTTE: ILAG mottok 100.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge, nå skal Nipe jakte på enda mer. Foto: Anisha Noor

Renate Nipe sitter på garasjeloftet sitt, vis-à-vis eneboligen hennes i et villaområde på Nesbru i Asker. På utsiden har bygget brune vegger og blå karmer. På innsiden er det fullt av skisser, klær og inspirasjonsbilder. 

– Dette pleide å være poker-rommet til samboeren min, men nå er det kontoret mitt. Smøreboden har blitt et lager og garasjen vår er full av klær, så bilen min må stå ute, sier Nipe. 

Motpol til fast fashion

Det er 20 år siden Nipe satte foten innenfor motebransjen for første gang, da hun ble ansatt i klesbutikken Vero Moda i Haugesund. Etter det begynte interessen å vokse, og ballen å rulle. Nipe forlot Haugesund, flyttet til Bergen og studerte visual merchandising før hun startet å arbeide seg oppover i Varner-gruppen. Men som 25-åring gikk hun tilbake på skolebenken for å studere klesdesign på den internasjonale motefagskolen Esmod i Oslo.

EVIGE PRODUKTER: Renate Nipe vil at produktene hennes skal vare evig og bli brukt helt til de er ubrukelige. Foto: Margrethe Hegnar

– Da jeg var ferdig på Esmod trodde jeg at jeg var kjempeflink, men etter å ha fått ansvaret for å skape et nytt klesmerke for Urban-kjeden, forstod jeg raskt at jeg var en rookie uten erfaring og kunnskap om for eksempel materialer og produksjon.

Det åpnet flere dører, og etter hvert fikk Nipe jobb som senior designer i klesmerket Days Like This.

– Etter mange år hvor jeg jobbet med en stor produksjon av klær, ble jeg mettet på fokuset rundt høye kvantum til lavest mulig priser.

Ideen om merket ILAG oppsto og Nipe bestemte seg for å lage sin egen motpol til fast fashion. Et klesmerke som skal gjøre minst mulig skade, og hvor produktene skal leve lengst mulig.

– ILAG skal være flerbruksklær. De skal kunne brukes hjemme, på jobb og på vift med venner. Målet mitt er at produktene skal brukes igjen og igjen.

– Men er det egentlig bærekraftig å lage nok et klesmerke, selv om det skal være bærekraftig? 

– Å produsere klær er ikke bærekraftig i seg selv, men jeg håper at ILAG kan være med på å gi kunden et mer bevisst alternativ innen klær. Den sirkulære tilnærmingen handler jo om at klærne skal brukes igjen og igjen, ikke bli hengende usolgt i butikk eller ubrukt i klesskapet.

FERSK MERKEVARE: Høsten 2019 stiftet Nipe selskapet sitt og klesmerket ILAG. Foto: Trude Westby og Tone Tønseth

Vil at kundene skal pante produktene

I fjor høst etablerte designeren selskapet sitt og klesmerket ILAG, med 30.000 kroner i aksjekapital og 100.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge. Og i januar i år var de første klærne klare for å for å nå markedet.

– Jeg var i København i februar i år på Copenhagen International Fashion Fair, og solgte inn kolleksjonen min og presenterte den der.

Langs den ene veggen på garasjeloftet henger det klær på rekke og rad. Fargede cardigans i ull, skjorter og trenchcoats. 38-åringen sitter bak et skrivebord under skråtaket og viser frem en skisse hun akkurat har fullført.

Jeg renser, reparerer og redesigner det returnerte produktet, om det er nødvendig, og deretter selger det videre igjen til nye kunder.
Renate Nipe

– Denne skal jeg legge ut for salg nå, men kun produsere så mange som faktisk blir bestilt.

ILAG er ikke det eneste klesmerket som har satt bærekraft på agendaen. Mange nye designere setter fokus på miljøvern og ønsker å ha en bærekraftig vei fra fabrikkene til kundene sine. Nipe har utviklet et pantesystem for produktene sine, og kaller konseptet sitt Sirkulær ILAG.

– Det går ut på at kunden kan returnere et produkt tilbake til oss, og deretter få rabatt på et nytt eller brukt produkt. Jeg renser, reparerer og redesigner det returnerte produktet, om det er nødvendig, og deretter selger vi det videre igjen til nye kunder, forklarer hun.

ILAG produserer også klær av stoff- og garnrestene som er til overs fra andre.

PANTESYSTEM: ILAG har et pantesystem hvor kunden får rabatt på nye plagg, om de returnerer et gammelt. Deretter skal Nipe prøve å selge produktet videre igjen. Foto: Margrethe Hegnar

Selges i 15 butikker

Nå selges produktene til ILAG i 16 butikker i både Norge, Frankrike og Tyskland, i tillegg til at varene selges i Nipes egen nettbutikk.

– Hvordan har det vært å starte sitt eget selskap?

– Det har vært utfordrende og en følelsesmessig berg- og dalbane, men også fantastisk lærerikt og gøy. Det er jo en stor økonomisk usikkerhet, men jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre noe eget og det er det verdt å ofre litt for.

Et av de mest populære produktene er en strikket hals til 700 kroner som finnes i forskjellige farger.

– Jeg har over 100 stykker på venteliste kun i min nettbutikk, pluss at mange av de andre butikkene også har ventelister.

Prisene på produktene til ILAG ligger på mellom 700 og 5000 kroner.

– Det er viktig at prisene ikke blir for stive og at produktene blir usolgt. Det er jo ikke bærekraftig å ha klærne hengende i butikkene for alltid. Dette er også noe av det vanskeligste når man produserer produkter, man produserer alltid for lite av det som selger bra, og for mye av det som ikke fungerer ut i butikk.

GJENBRUK: ILAG bruker mye stoff- og garnrester i produktene sine. Foto: Anisha Noor

Nipe forteller at målgruppen hennes er kvinner som er bevisste på hva de kjøper.

– Jeg ønsker ikke å sette en alder på målgruppen da alle som vil kan kjøpe ILAG, men når jeg designer klærne så har jeg en fresh kvinne i hodet som pusher 30 år.

Kun én ansatt

I 2021 håper Nipe å selge for omtrent tre millioner kroner.

– Men det er også avhengig av at kundene fortsetter å like produktene og at jeg klarer å få litt fart på min egen nettbutikk. På mindre enn fem år håper jeg å ha bikket 10 millioner.

Per i dag er det kun Nipe som er ansatt i ILAG.

– Men jeg har mye hjelp fra studenter fra både Esmod og Oslo Met som har praksisplasser, gode naboer som hjelper meg med å pakke varer, en samboer som hjelper til med å holde styr på excel-arkene og talentfulle venner som backer meg på design og innkjøp.

Fra og med neste år håper hun at det vil være mulig å ansette én person til.

– Målet er først og fremst at jeg skal kunne ta ut lønn neste år, men nå må jeg gjøre mest mulig med minst mulig penger. Det er gøy og lærerikt, og man blir mer kreativ med mindre penger tilgjengelig.