– Det er ingen tvil om at offshoremarkedet fortsatt er svært utfordrende. Lite har endret seg de siste månedene, sier Jan Ole Huseby til Finansavisen.

Omtrent samtidig som han ble sjef for DNBs store kunder i olje og gass, shipping, offshore og fisk – Ocean Industries – kom coronapandemien og gjorde litt bedre til mye verre for den gjeldstyngede offshorenæringen ved å bidra til oljeprisfall og dermed lavere aktivitet.

Fra møterommet høyt oppe i det noe folketomme DNB-bygget i Bjørvika er det god utsikt, men ingen offshoreskip å se. En stadig større del av offshoreserviceflåten er likevel i ferd med å eies fra nettopp denne 18 etasjers bygningen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

– Formålet er «recovery»

En del av løsningen for rederier som vasser i gjeld de ikke kan betjene, innebærer at långiverne får omgjort gjeld til aksjer, mens de eksisterende aksjonærene blir utradert.

For DNB med utlån på 43 milliarder kroner til offshore, og akkumulerte tapsavsetninger på 8,1 milliarder, ligger det an til å bli flere eierskap – både i skip og selskaper.

Det er tilfellet i rederier som Solstad Offshore, Havila og Bourbon Offshore, og kanskje også riggselskaper i USA som har havnet i Chapter 11. En egen eierskapsavdeling tar hånd om disse.

– Vi ønsker ikke å være en langsiktig eier. Formålet er å få «recovery», men hvordan vi skal få det vil være situasjonsbestemt, sier Dag Klaveness, som i juli fikk Husebys gamle jobb som leder for Ocean Services etter ha å arbeidet med investment banking i DNB Markets i 15 år.

– Det viktigste er at vi er pragmatiske og ser etter de beste løsningene. Situasjonen er dynamisk, men med de rette systemene på plass er vi komfortable med at eierskapene kan håndteres på en god måte, sier han.

Klaveness og Huseby har jobbet på høygir siden mars, og kommer ikke til å redusere tempoet med det første.

– Normalt er ikke DNB den eneste aktøren som er involvert. Vi må forholde oss til store banksyndikater og obligasjonseiere, som også blir med i en ny kapitalstruktur. Det er kompliserte prosesser som tar tid å jobbe seg igjennom, slår Huseby fast.

Ny tilnærming

Etter snart syv år med restruktureringsarbeid i offshore og oljeservice er DNB-toppene klare på at man må få på plass mer bærekraftige kapitalstrukturer.

– Det er allerede litt på gang. Vi ser at det har vært en modningsprosess og at ting er i ferd med å utvikle seg litt annerledes enn før, sier Klaveness.

I forrige runde ble det stort sett kun skjøvet på forfall og utsatt avdrag. Nå går det mot en større opprenskning av balansene. Riggselskapene i USA, som nå er i Chapter 11, ventes for eksempel å bli tilnærmet gjeldfrie gjennom konvertering av gjeld.

– Det gjenstår å se hvem som får hva, men at kapitalstrukturene kommer til å endre seg og at det får ringvirkninger, tror vi på.

– Den type tilnærming til restrukturering tror vi vil spre seg, sier Klaveness.

– Burde bankene tatt større grep i forrige runde?

– Man forholder seg til den kunnskapen og informasjonen man sitter med til enhver tid. Vi skal vokte oss vel for å være etterpåkloke, sier Huseby.

– For mange skip

Det snakkes mye om behov for konsolidering i en bransje preget av overkapasitet.

Enkelte aktører Finansavisen har vært i kontakt med stiller seg imidlertid tvilende til at storstilt sammenslåing av selskaper vil hjelpe. Andre, deriblant Siem Offshores hovedeier Kristian Siem, mener det er skrikende nødvendig.

I årsrapporten påpekte han at rederiets banker er långivere til nær sagt alle konkurrentene, og dermed «i posisjon til å påvirke denne nødvendige utviklingen».

– Vi agerer ut fra hva vi mener er best i de enkelte tilfeller, sier Huseby.

– Kreditorer kan ikke fremtvinge konsolidering. Det er noe som aksjonærer og selskaper må ta initiativet til, legger Klaveness til.

– Burde det vært mer konsolidering?

– Markedet er fragmentert, så bransjen ville nok hatt nytte av mer konsolidering, men hovedproblemet er at det er for mange skip. Om den balansen bedres om man er konsolidert eller ikke, er en teoretisk øvelse, sier Huseby.

– Et frisk pust

Flere offshorerederier er på full fart inn i offshore vind, et marked som ventes å vokse massivt.

– Vi tror det blir veldig viktig for norske offshorerederier. Vi har brukt mye tid på offshore vind, og ønsker å ta en sterk posisjon i det markedet, sier Klaveness.

– Det er et friskt pust inn i en næring som trenger det, men løsningen alene for offshore – det er det ikke, påpeker Huseby.

Selv om vindmarkedet kommer med full styrke, påpeker DNB-toppene at det fortsatt vil være et marked for rederier med fokus på olje og gass.

– Det kommer til å være en olje- og gassnæring også i fremtiden. Og som en viktig leverandør av finansielle tjenester ønsker vi å støtte opp under den næringen, sier Klaveness.

Lavere gearing

Når rederne igjen er i posisjon til å kjøpe nytt vil de ikke bli like forgjeldet som de er nå, ifølge DNB-duoen.

– Når selskapene er i stand til å bestille mer og disse skipene skal finansieres med bank- og obligasjonslån, vil nok gearingen være lavere. Vi kommer heller ikke til å finansiere spekulative prosjekter. Det skal være en business rundt det, sier Klaveness.

I tillegg til å støtte opp under næringen, understreker Huseby at DNB skal ta den videre.

– Det kommer sikkert ny teknologi og nye bruksområder. Samtidig tror jeg at å gjøre den eksisterende flåten mer miljøvennlig kan være like verdiskapende når det kommer til energitransformasjon som det er å bygge nytt.

– Vi er langsiktige, men ønsker selvfølgelig å jobbe med dem som er der for å utgjøre en forskjell.