– De første fire årene holdt jeg på å legge ned mange ganger. Jeg stanget hodet i veggen og cateringvirksomheten gikk skikkelig dårlig. Det samme gjorde butikken på Nesøya. Den har jeg også holdt på å legge ned mange ganger. Men det er ikke meg. Jeg gir aldri opp. Da bretter jeg heller opp ermene og sier «nu jävlar!», sier Kajsa Nylander.
Og hun har hatt mer motgang: To samlivsbrudd og mislykket drift av en restaurant på Nesøya.
– Det var tyve år siden. Min daværende mann og jeg trodde at fine dining ville være riktig å tilby rike Nesøyabeboere, men de som ville ha slik mat, reiste heller inn til Oslo og spiste med kolleger. På Nesøya brukte de tid med familien.
Genetisk baker og blomsterpike
Nylander vokste opp litt utenfor Stockholm og har vært opptatt av mat og blomster så lenge hun kan huske.
– Mormor bakte hele tiden. Det var kaker og kakebokser over alt. Tante bakte også hele tiden. Selv begynte jeg å bake da jeg var syv. Det var kjempegøy og kakedeig over alt. Å rydde var kjedelig, sier Nylander og fortsetter mimrestunden:
– Min pappa døde da jeg var seks. Han var glad i blomster og lærte meg mye. Som ung ville jeg bli blomsterdekoratør.
Slik gikk det ikke. Nylander studerte turisme, salg og service på Högskolan i Østersund. På en ferie i syden møtte hun en nordmann som hadde fire barn fra før. Som 21-åring flyttet hun til Norge, og sammen fikk de døtrene Josefine og Emma.
– Da var jeg hjemme med barna i ti år. Og jeg brukte mye tid på å lage mat. Vanvittig mye mat.
Jeg gir aldri opp. Da bretter jeg heller opp ermene og sier «nu jävlar!»
Så valgte de å gå fra hverandre. Da måtte Nylander finne på noe for å få endene til å møtes. Løsningen ble en instruktørstilling på Sats før hun tok en personlig trener-utdannelse og endte opp som senterleder for Sats på Bekkestua. I mellomtiden traff hun en ti år yngre mann på et utested i Oslo. Og hun hadde ingen planer om å få barn med ham. Men lille Eva, som nå er snart ti år, kom likevel til verden.
– I svangerskapspermisjonen startet jeg med å lage mat til venner hjemme på kjøkkenbenken. Så fortalte de det videre til sine venner. Jeg tok betalt for råvarer, men jobbet gratis hos dem jeg leverte til. I to år leverte jeg mat, vasket og ryddet hjemme hos mine kunder. Men jeg tror det har vært bra for businessen, for jeg har bygget sten på sten.
I 2012 etablerte hun Kajsas AS.
Workaholic
Nylander fikk mye hjelp av datteren Josefine, en venninne av henne og mannen Andreas.
– Jeg jobbet døgnet rundt syv dager i uken. Jeg hadde ikke klart dette uten Andreas. Han har støttet meg i tykt og tynt, vært sjåfør og vasket opp, i tillegg til å ta seg mye av datteren vår Eva.
Døtrene Emma (20) og Josefine (23) nikker anerkjennende. Emma har jobbet et år hos Kajsas og studerer nå bærekraft og forretningsutvikling på heltid. Hun er usikker på om hun skal inn i familiebedriften. Josefine har utdannet seg til kokk og er kjøkkensjef hos Kajsas.
– Men mamma er en kontrollfrik. Jeg kan få 15 eposter på én kveld med spørsmål om jeg har husket ditt og datt, sier hun og sender sin mor en blanding av et kjærlig og oppgitt blikk.
Når kundene får levert mat fra Kajsas, serveres de på keramikkfat og maten er pyntet med blomster. Alt skjer på produksjonskjøkkenet på Nesbru.
– Vi spiser med øynene, og jeg er opptatt av hele opplevelsen. Jeg vil at det skal være pent, og at fatene skal settes rett på bordet. Dessuten gjør ikke alle andre det på denne måten, sier Nylander.
Nå har «Kajsas» blitt en greie. Folk snakker om det. De er nå 15 heltidsansatte, og siden 2016 har etterspørselen eksplodert. I fjor omsatte selskapet for drøye 40 millioner kroner og satt igjen med like under 10 prosent på bunnlinjen.
– Det er veldig gøy at det er blitt så stort, men det er ikke min drivkraft. Jeg elsker å lage mat og gjøre folk glade. Hvis det var pengene som drev meg, ville jeg valgt rimeligere løsninger både når det gjelder personell og råvarer, sier gründeren.
– Eventyret er ferdig
Men fredag den 13. mars i år ble det full stans hos Kajsas.
– Da tenkte jeg at eventyret er ferdig. Hva nå? Men jeg ville ikke stenge heller. Jeg ville gi mat til dem som ville ha. Da sa Josefine: Mamma, vi skal ha nettbutikk, for vi hadde jo allerede retter i engangsemballasje i butikken vår på Nesøya.
Den samme fredag ettermiddagen var arbeidet med nettbutikk i gang. Mandag morgen var Kajsas klare for å levere mat gratis til dem som ville kjøpe. Bedrifts-vipps ble etablert og bestillingene ble notert manuelt.
– Jeg måtte permittere alle med unntak av to. Vi måtte gjøre alt fra å lage mat, pakke, kjøre ut, drifte nettbutikk og vaske opp.
Nylander la inn et innlegg på Facebook hvor hun rett og slett oppfordret folk til å handle i nettbutikken for å holde liv i bedriften. Innlegget ble delt 1.000 ganger.
– Allerede på mandag kom det inn åtte bestillinger, 50 på tirsdag og 80 på onsdag. Og jeg kunne ta tilbake alle som var permittert. Corona er blitt et springbrett for å nå ut til flere. Folk som aldri hadde bestilt catering bestilte i nettbutikken. Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som nå, med drift av både butikk, catering og nettbutikk.
Drømmer om mye mer
Før pandemien kom 90 prosent av inntektene fra catering og ti prosent fra butikken som selger alt fra egenproduserte retter som middag, salat og suppe, ferske bakevarer og keramikkfat til typiske vertinnegaver.
Nå har butikksalget økt til 30 prosent av omsetningen, cateringvirksomheten står for 60 prosent og nettbutikken 10 prosent.
– I år vil omsetningen ligge på nivå med fjoråret, men fortjenesten blir betydelig dårligere på grunn av råvarepriser som har skutt i været og kostnader med nettbutikken. Men det får så være, for Kajsas skal bestå, sier Nylander som er opptatt av å ha kontroll. Hun går ikke videre med neste prosjekt før de hun har fungerer.
Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som nå, med drift av både butikk, catering og nettbutikk
– Jeg er ikke så glad i høy risiko, men jeg har mange drømmer for Kajsas fremover.
– Som hva da?
– Jeg drømmer om flere menyer, flere Kajsas-butikker, en egen restaurant og et bitte lite luksushotell. I tillegg har jeg lyst til å lage en kokebok med ulike retter etter sesong hvor jeg også skriver dikt, har fokus på gode bilder og deler kjøkkentips. Vet du hva jeg også drømmer om? Å lage et omsorgsfullt gamlehjem i Kajsas ånd. Det ville jeg likt.
