Quiz: Selskap, hvor aksjen har steget med rundt 100 prosent hittil i år, med over 1,25 milliarder brukere. 97 prosent av selskapene på Fortune 500-listen er blant dem. Det er også halvparten av alle lærere i amerikanske skoler, samt de aller fleste av verdens største universiteter. Og brukerne, som til sammen har laget mer enn 100 millioner oppgaver på plattformen, finner vi fordelt over 200 land. Selskapet prises nå til i overkant av 17 milliarder kroner. På aksjonærlisten finner vi både Microsoft og Disney. Hvilket selskap tenker vi på?
Alder: 50 år.
Sivilstand: Gift med Sidsel, tre gutter.
Stilling: Adm. direktør i Kahoot!
Aktuell: Inn som nykommer på Kapitals liste over Norges 400 rikeste på plass 214 med en formue på 1,6 milliarder. Og Kahoot! er en av de mest populære aksjene på børsen for tiden og har steget med nesten 100 prosent siden årsskiftet.
Bakgrunn: Droppet ut fra sivøk-studiet på BI, startet Mamut (Guru Software) i 1994 som ble børsnotert i 2004 og kjøpt av Visma i 2011. Ansvarlig for SMB-selskapene frem til 2018. Styreformann i Kahoot! fra 2015.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Fokus på mer engasjerende læring for alle, men spesielt barn, unge og dem med ekstra behov. Tilgjengeliggjøring av kunnskap og læremidler for alle.
Utenlandsturen du aldri glemmer?
En dagstur til Seattle for et lunsjmøte. Nå har vi heldigvis Zoom.
Hva er din dårligste investering?
En bassgitar.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
«The Four» av Scott Galloway fordi den detaljert beskriver hvordan noen av verdens første tech-selskaper fungerer og påvirker verden.
Hva var din første jobb?
Gratisjobb for West Computers som 14-åring. Startet med å lage læreprogram for barn med lesevansker sammen med Marius Kjeldahl.
Eilert Hanoa møter oss på hovedkontoret i Oslo, utsmykket med logoen K! Avdelingskontorer finnes ikke. Lyden av rådhusklokken som slår er umulig ikke å få med seg. Vi blir servert rykende varm kaffe i sorte krus preget med Kahoot! kahoot-me i hvitt.
– Men det kan være utfordrende å gjette riktig på hvilken melodi som spilles, sier Hanoa, sikter til musikk-quizzen fra klokkespillet og stryker det mørke, bølgete håret bakover.
ER GLAD FOR ZOOM: Eilert Hanoa har vært på dagstur til Seattle for å delta på et lunsjmøte. Nå er han glad for at det er mulig å gjennomføre slikt på Zoom. Foto: Iván Kverme
Fotografen nevner, en passant, at Hanoa likner på Dale Cooper i Twin Peaks. Hanoa smiler og tar det som et kompliment. Det er noe ikke-norsk over etternavnet hans også.
– Ha-ha! Det mest eksotiske med Hanoa-navnet er at det kommer fra noen busstopp unna Oslo rådhus. Det kommer fra elven Hanåa i Ytre Enebakk, sier mannen med Giertsen som mellomnavn, et navn han deler med sin komiske fetter Thomas.
Arbeidsjern
Eilert Hanoa har vokst opp i Oslo og flyttet rundt mellom hovedstadens øst- og vestkant. En periode bodde hele familien i kollektiv på Frogner.
– Det var interessant å se bilde av seg selv i skolebøker som beskrev den kollektive boformen på 70-tallet, mimrer han.
Nå er han og familien på flyttefot til Vettakollen. Før sommeren kjøpte han Christoffer Braathens aktivt sikrede villa for 38 millioner kroner. Det som nå er en brun enebolig på 446 kvadratmeter med torvtak, var opprinnelig en av de aller første husene som ble bygget i øvre del av Holmenkollen i 1897. Men selv om boligen er sikret mot virus, bakterier og radioaktivitet, var det beliggenheten som var det avgjørende for mannen som har vært opptatt av å jobbe målrettet fra han sluttet med nattbleier.
– Fra jeg var rundt fire år, satt jeg spørsmålstegn ved aktiviteten «søndagstur». Jeg synes det var helt meningsløst når jeg heller kunne være hjemme å bygge Lego eller skape noe annet.
Ha-ha! Det mest eksotiske med Hanoa-navnet er at det kommer fra noen busstopp unna Oslo rådhus
På vei inn i tenårene gikk han med reklame for å tjene penger til sin første datamaskin. Det var ingen spillmaskin, som på den tiden ofte het Commodore 64, som sto på ønskelisten. Det var derimot en maskin han kunne programmere på mer sofistikert og ambisiøst vis.
– Da jeg var 14, var jeg på en hjem- og hobbymesse på Sjølyst. Der var det mange produsenter som stilte ut sine datamaskiner. Jeg tok kontakt med West Computers og lurte på om jeg kunne jobbe for dem gratis til de så om jeg eventuelt hadde en verdi for dem. Det synes jeg for øvrig fortsatt er en god måte å søke jobb på.
HAR EN KOMISK FETTER: Eilert Giertsen Hanoa er fetter med Thomas. Foto: Iván Kverme
Hanoa fikk jobben i selskapet som stort sett satt sammen deler og bygget datamaskiner. Men unggutten mente det ville bli en mer engasjerende kundeopplevelse dersom kjøperne også fikk tilgang til et bibliotek med spill og annen programvare. De høye herrer nikket, og fjortenåringen jobbet på spreng for å få det til. Lønnen var langt lavere enn det datidens bussjåfører ville gått i streik for.
– Da måtte jeg kompensere med å jobbe mye. Ved siden av skolen jobbet jeg rundt 2.000 timer i året. Og det har jeg vel strengt tatt fortsatt med. Forresten - ikke kall det mye, men jevnt - det høres bedre ut.
Startet sitt første selskap som 15-åring
Året etter startet Hanoa sitt eget selskap som kun drev med software. Det var der han fant lidenskapen.
– Det var forløperen til Guru Software som jeg etablerte i 1994.
I mellomtiden hadde Hanoa skaffet seg både videregående utdanning og en siviløkonom-dropout tittel fra BI i Sandvika. Guru Software skiftet navn til Mamut, ble børsnotert og kjøpt opp av Visma for 900 millioner kroner for snart ti år siden. Selskapet ble tatt av børs, Hanoa ble med på Visma-laget og sluttet i fjor vår for å satse videre på it-investeringer, noe han ikke var ukjent med.
– Kahoot! ble grunnlagt i 2013 av en NTNU-professor i videospillteknologi Alf Inge Wang og noen av hans elever i 2013. Året etter ble jeg Kahoots første eksterne aksjonær.
Med penger fra blant annet oppkjøpet og exiten i Visma, har Hanoa fortsatt å kjøpe aksjer i Kahoot! Han er nå den tredje største eieren etter Jan Haudemann-Andresen og Northzone Venture, med Tellef Thorleifsson (nå sjef i Norfund), Bjørn Stray, Karl-Christian Agerup og Ingar Østby i spissen. I fjor høst overtok han også sjefsstolen i selskapet. Og Kahoot! vokser i rakettfart. Siden noteringen på Merkur Market for under ett år siden har antall aksjonærer økt fra 300 til over 7.000 og aksjen har gått opp rundt 100 prosent i samme periode.
Denne uken ble det kjent at Eilert Giertsen Hanoa for første gang er på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Han er plassert på en 214. plass med en anslått formue på 1,6 milliarder kroner.
EN ANNERLEDES OPPVEKST: En periode da Eilert var liten, bodde hele familien i kollektiv på Frogner. Foto: Iván Kverme
– Du er både sjef og blant de største eierne. Er det vanskelig?
– Ikke for meg. Jeg ser også at det er positivt for andre store selskaper som er i samme situasjon. Da er det rom for å tenke de langsiktige tankene og ikke ta kjappe omveier for å hente ut kortsiktig profitt, sier han mens rådhusklokkene spiller nok en, for oss, ukjent melodi.
– Kjenner du at pengene renner inn og ut av dine egne bukselommer?
Hanoa høres ut som om han har gjennomført UDs aspirantkurs med toppkarakterer når han fortsetter:
– For de aller fleste som sitter notert i aksjer, gjelder det samme: Til syvende og sist handler det om å levere det man sier og ha et langsiktig og helhetlig perspektiv, bygge en solid bedrift og ikke avvike fra dette. Prisen på selskapet er en umiddelbar tilbakemelding fra investorer på om de har tillit til og tro på selskapet. Hvis vi for eksempel kommer med en nyhet som vi mener er god, men som markedet ikke responderer på, må vi finne ut hvordan vi kan kommunisere dette på en bedre måte.
NOTERES PÅ MERKUR MARKETS: Daværende direktør Åsmund Furuseth med bjellen. Fv: Martin Kværnstuen, Julie Wessel, Eilert Hanoa, Thomas Helmich Pedersen, Trine Haaland Danjalsson (Thommessen), Lars Jacob Braarud (Oslo Børs), Alf Inge Wang, Åsmund Furuseth og Morten Versvik. Kahoot! Foto: Iván Kverme
– Til våren skal dere bytte fra Merkur til hovedlisten. Hva kan da skje med kursen?
– Det er kun det selskapet selv presenterer av resultater som påvirker kursen. Men det finnes jo investorer som for eksempel ikke har mandat til å investere på Merkur og andre tidligfase-investorer som ikke vil investere på hovedlisten på Oslo Børs. Byttet kan jo, i prinsippet endre investorenes perspektiv på selskapet, fortsetter diplomaten.
98 prosent gratispassasjerer
Kahoots forretningsmodell er at tjenesten skal være gratis for privatpersoner og lærere, og virksomheter må betale.
– Kahoot! er nå en av de mest kjente eksportartiklene fra Norge i antall brukere med et sterkt merkenavn i hele verden. De siste 12 månedene har seks millioner lærere brukt Kahoot!, og på plattformen er det skapt over 100 millioner quizzer. Så lenge lærere får fortsette å bruke dette gratis, fortsetter entusiasmen og engasjementet i klasserommene. Og dette er nå viktigere enn noen gang.
– Og hvor kommer inntektene?
– Vi har nylig bikket 340.000 betalende brukere. To tredeler av markedet er business to business; bedrifter som bruker dette til alt fra opplæring og lanseringer, brainstorming og toveis-kontakt med forelesere til sertifiseringer. I år vil vi fakturere over 35 millioner dollar hvor inntekter fra virksomheter utgjør rundt 70 prosent.
Kahoot! er nå en av de mest kjente eksportartiklene fra Norge
For en lærer, kommune eller utdanningsinstitusjon er prisen 30 kroner per måned per lærer. For en familie ligger prislappen på en femtilapp for å få tilgang til flere lærefunksjoner.
– Vi har tro på at vår forretningsmodell, som både gir valget å tilby gratis for all tid i tillegg til at de som vil og kan betale, er en riktig modell også i fremtiden. Vi er heldigvis i en posisjon hvor vi kan tilby gratis Kahoot! til millioner av lærere i over 200 land.
Det er en del barn som ikke synes det er helt topp å gå på skole. Hvordan skape entusiasme hos dem?
Frem til nå har kostnadene løpt raskere enn inntektene, men Kahoot! har endelig kommet i en posisjon med positiv kontantstrøm fra driften, ingen gjeld og 40 prosent av inntektene intakt når regningene er betalt.
– Våre aksjonærer har totalt investert 1 milliard kroner, og i dag har vi en kontantreserve på over 600 millioner kroner.
– Vi må være paranoide
Nesten halvparten av markedet kommer fra USA og Canada. ⅓ kommer fra Europa. Norge står for rundt 4 prosent av inntektene.
– Kahoot! er et globalt selskap, it just happens to be from Norway, ler Hanoa.
– Hvordan ser du på fremtiden?
– Utviklingen av bransjen, bruken og selskapet går raskt. Men vi må hele tiden huske hvor vi kommer fra og hva som har skapt vår suksess og entusiasme. Samtidig må vi være helt paranoide når det gjelder konkurrenter. Vi må være vår største konkurrent i morgen. Vi må rett og slett være bedre enn i dag, sier 50-åringen og minner om at penn og papir faktisk er en konkurrent til Excel, så det mangler ikke på konkurrenter.
– Og hvordan skal du få til det?
– Det er en interessant øvelse. Hva er neste riktige steg for Kahoot!? Da tenker jeg både på produktet, til hvilke språk det skal oversettes, hva skal fortsatt være gratis og hva skal vi ta betalt for? Det er en spennende reise og en evig turnering av å ha konkrete nok milepæler og se hvilke muligheter som åpner seg, hvilke oppkjøp vi skal gjennomføre og hva som for eksempel skjer med vårt nyeste tilskudd Kahoot! Academy.
– Hva er det?
– Det er vårt største og mest ambisiøse prosjekt nå. Vi kombinerer verktøykassen til lærerne med å lage et bibliotek som dekker pensum på alle nivåer på de fleste språk.
Akademiet skal brukes til selvstudier eller for å utfordre andre. Det eneste elevene trenger, er en mobil, et nettbrett eller en datamaskin. Tusenvis av lærere vil lage gratis innhold.
– Vi har også fått med oss mange av verdens største forlag, FN, Unicef, National Geographic og andre som leverer innhold som tekst og bilder gratis. Disney også. Det handler om å skape entusiasme for å lære. Det er en del barn som ikke synes det er helt topp å gå på skole. Hvordan skape entusiasme hos dem? Vi har sett at barna er blitt interessert i algebra-quiz med figurer fra Frost eller Cars. For Kahoot! handler det om å gjøre kunnskap mer tilgjengelig og mye morsommere, sier mannen, som hver eneste dag i 35 år har gått på kontoret og gjort akkurat det samme: Jobbet med software.
