Fredag trakk tremåneders Nibor-rente opp til 0,31 prosent. Det er en økning på 4 basispunkter fra starten av uken og opp 8 basispunkter fra starten av måneden.

For én måneds løpetid er renten på kort tid mer enn fordoblet, til 0,25 prosent.

Det er bare toppen av isfjellet. I den helt korte enden av interbankmarkedet har rentene virkelig økt.

– Vi har sett over 1 prosent på overnattenrenten, sier Lars Mouland, sjefstrateg kreditt og renter i Nordea Markets.

– Vanligvis ligger overnattenrenten veldig nært foliorenten, og kanskje 10 basispunkter over, sier Mouland.

Det tilsier at de helt korte interbankrentene har steget 90 basispunkter over «normalt nivå».

Skjevfordelt likviditet

– Om det bare skjer én enkelt dag, betyr det ikke så mye, men hvis vi ser det over noen dager, forplanter det seg utover løpetidene. Det er mer enn nok likviditet, men den er tydeligvis skjevfordelt, slik at noen må by opp renten, sier Mouland.

Dette bekreftes implisitt av Norges Bank, som fredag la ut melding om nye F-lån på grunn av skjevfordelt likviditet mellom bankene.

«De siste ukene har samlet likviditet vært skjevfordelt mellom bankene», heter det i meldingen.

Vil ha renten ned: Øystein Olsen og Norges Bank pumper nå ut éndagslån til 0,15 prosent. Foto: Are Haram

«Det har oppstått betydelig usikkerhet om tilgangen på kroner som følge av dette», skriver Banken videre. Norges Bank vil derfor se på tiltak som kan gi omfordeling mellom bankene. 

Gir ekstra kriselån

Som strakstiltak for å sikre tilgang på kroner til en rente nær styringsrenten, tilbyr nå bankene full tildeling av F-lån til fast rente med én dags løpetid.

Slike lån vil tildeles «så lenge det er nødvendig».

Disse lånene vil ha styringsrenten pluss 15 basispunkter rente, altså 0,15 prosent nå.

Bankene fikk fredag frist til klokken 16.10 på å by på disse lånene, som kommer i tillegg til andre markedsoperasjoner.

– Vi har stusset over oppgangen i rentene de siste dagene. Vi har ikke sett noen grunn til at korte renter skulle stige så mye, sier Mouland.

Han viser til at det har vært små endringer i Norges Banks ukentlige likviditetsprognoser.

– Endringene har vært for små til å kunne forklare de høye rentene vi har sett, mener Mouland.