NHOs nye medlemsundersøkelse viser at bunnen er passert, men også at oppsvinget er tregt og nå også mer svingende. Veksten i fastlands-BNP og privat konsum neste år blir klart svakere enn fallet i år.

Det betyr også at sysselsettingen ventes å falle videre gjennom 2021.

Nullrente lenge

Derfor tror NHO ikke at Norges Bank kan heve renten mot slutten av 2022, slik rentebanen tyder på. Renten blir værende null prosent i hvert fall ut 2022, tror NHO.

Boligprisene ventes å vokse med drøyt 3 prosent årlig i år og de to neste årene, uten at det er noe stort problem.

Mandag foreslo Finanstilsynet at boliglånsforskriften strammes til fra årsskiftet, ved både lavere maksimal gjeld og mindre rom for bankene til å gi dispensasjon fra kravene.

– Hvis vi får en slik innstramming, vil det da slå såpass ut i boligpriser og boligbygging at det blir uheldig konjunkturmessig?

– Ja.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er ikke i tvil. Bygg- og anleggsbransjen er selv med uendret forskrift blant bransjene med svakest utsikter i henhold til medlemsundersøkelsen. NHO tror at boliginvesteringene vil falle kraftig i år og bare stige forsiktig neste år.

Les også

Baltzersen bommer

Nullrente og uventet sterk boligprisvekst tilsier at boliglånsforskriften videreføres. Men å stramme kraftig til nå er risikabelt og vil neppe skje.

Rykk og napp

Medlemsundersøkelsen viser at den uavbrutte bedringen i nåsituasjon og utsikter fra april/mai nå er brutt. De siste ukene har nye smitteverntiltak gitt økt pessimisme og lavere ordreinngang i alle bransjer.

I april anslo NHO årets fall i fastlands-BNP til over 8 prosent. Det er nå halvert.

Med mer svingende gjeninnhenting og utsikter til sysselsettingsfall inn i 2021, tror Dørum at fallet i ledigheten vil gå sakte.

– Det som særlig bekymrer er at en stigende andel av de arbeidsledige etter hvert vil ha vært ledige lenge.

Advarer mot staten

I denne utgaven av Økonomisk overblikk-rapporten vier NHO nær halve plassen til statlig eierskap. NHO viser til OECD og andre internasjonale sammenligninger, som alle plasserer Norge høyt på listen over offentlig eierskap.

«Bør være siste utvei for å redde kriseherjede bedrifter», skriver NHO om statlig eierskap, men åpner samtidig for at statlig eierskap «kan hindre at innenlandske bedrifter selges “på billigsalg”». Dessuten har EU oppfordret til statlige oppkjøp for å blokkere utlendinger.

– Hvis en bedrift med forretningsmessig drift som formål, i konkurranse med andre bedrifter med forretningsmessig drift som formål, så bør den ikke være statlig eid, mener Dørum.

– Er det statlige eierskapet i Norge drevet av et ønske om at staten skal drive, eller av kollaps i private bedrifter og/eller kriser?

– En del av det statlige eierskapet er ervervet. Equinor, som hadde klare sektorpolitiske mål ved opprettelsen, er solgt ned siden. Det samme gjelder Telenor og det gjelder DNB, hvor man ramlet baklengs inn i eierskapet.

– Har coronatiltakene til nå gitt økt offentlig eierskap eller hemmet det private eierskapet?

– Nei, man kunne nesten sagt det motsatte. Ved å holde bedrifter flytende, hindrer man konkurser og dermed statlig overtakelse, mener Dørum.

Ikke nøytral hjelp

Samtidig peker Dørum på at kompensasjonsordningen kun dekker fremmedkapitalutgifter, og ikke egenkapitalutgifter.

– Budskapet fremover er at det er bedre å være fremmedkapitalfinansiert enn egenkapitalfinansiert. Nå er jo logikken helt åpenbar; det er egenkapitalen som skal ta risikoen, så staten kunne ikke gjort det annerledes, medgir han.

– Men finansteoretisk skal disse være likestilte. Det skal ikke ha noe å si hvordan du finansierer et selskap.

– Venter du grep i statsbudsjettet som kan påvirke privat eierskap?

– Jeg vet ikke hva som kommer, bare hva vi har spilt inn som ønsker, og der står ønsket om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital høyt på listen.