REC Silicon REC er ikke på langt nær en like viktig affære for Kjell Inge Røkke, som det var for Jens Ulltveit-Moe.
Mens Ulltveit-Moe i åtte år var storeier og en dypt engasjert styreleder, har Røkke en rekke langt større investeringer å tenke på. Ifølge Kapital er Røkke landets niende rikeste, mens Ulltveit-Moe ikke lenger kan kalle seg for milliardær, og er helt ute av 400-listen.
Likevel: Snakk om flaks Kjell Inge Røkke har hatt! Og dét i et selskap som har hatt maks uflaks i mange år. Det er bemerkelsesverdig at en produsent av råstoffet til solcellepaneler, kostnadsledende som sådan, har sett seg nødt til å stenge ned produksjonen.
Torsdag gjorde aksjekursen et solid hopp etter at REC Silicon med glede kunne fortelle sine aksjonærer at norske skattemyndigheter dropper et skattekrav.
Dette er jo hyggelig nyheter. Men bare vent, det er også fire andre hyggelige overraskelser som har kommet etter at Røkke overtok Ulltveit-Moes aksjer:
- Prisrekyl: Silisiumprisen snudde plutselig opp, akkurat den måneden da Ulltveit-Moe måtte selge! I desember 2019 bunnet den ut på 7 dollar pr. kilo. Nå er den over 10 dollar. Dette var noe Ulltveit-Moe hadde ventet på lenge ettersom prisen ble lavere enn produsentenes produksjonskostnader. Prishoppet bedrer forretningsgrunnlaget for den nedstengte silisiumfabrikken i Moses Lake. Uflaks for Ulltveit-Moe, flaks for Røkke.
- Ny nabo: I sommer kunne amerikanske lokalaviser informere om at et nytt amerikansk solenergiselskap, med navn Violet Power, skal bygge en fabrikk rett over gaten for REC Silicons silisiumfabrikk. Griseflaks! Og gjett hva? Violet Power-sjefen sier selv at de trolig vil bli en god kunde av REC ettersom de på sikt skal produsere wafere, solceller og paneler, og da vil trenge RECs silisium.
- Handelsavtale: I januar signerte USA og Kina en avtale som eliminerer den kinesiske importtollen, som i praksis har utestengt REC fra det viktige kinesiske markedet i årevis. REC-ledelsen og aksjonærene jublet, men dessverre ble lykken kortvarig. Forholdet mellom USA og Kina forverret seg og Kina beholdt importtollen på amerikansk-produsert silisium. Men avtalen er undertegnet, (én måned etter at Røkke ble REC-eier) og hvis Joe Biden vinner høstens presidentvalg kan dette løse seg ganske så raskt.
- ESG-prising: REC Silicon nyter pr. i dag ingen ESG-prising. Men dette kan fort endre seg hvis momentumet i REC-aksjen bedrer seg, og ledelsen finner det fornuftig å sette i gang produksjon igjen i Moses Lake. ESG var et tema også for ti måneder siden da Røkke ble REC-eier, men nå er ESG langt viktigere for prisingen av selskaper med virksomhet innen fornybar energi. Røkke kan nok skrive under på den påstanden – bare se på hva han i sommer klarte å oppnå med Akers havvind- og karbonfangstsatsing.
SOLGTE I FJOR: Etter åtte år som eier og styreleder måtte Jens Ulltveit-Moe på slutten av 2019 selge sine REC-aksjer til dumpingpris. Foto: Eivind Yggeseth
«Selvsagt er det bittert. Det er til å gråte over når man ser hvordan solenergi går», sa Ulltveit-Moe til Finansavisen året før han måtte selge seg ut av REC Silicon.
Da er det kanskje også litt bittert at lykken kan ha snudd for REC akkurat i det han solgte aksjene. Røkke, via Aker, kjøpte Ulltveit-Moes 23 prosents eierskap for 85 millioner kroner. Kjøpskursen var 1,325 kroner.
Nå handles REC-aksjene til 4,25 kroner på Oslo Børs. Verdien av aksjene har på ti måneder økt fra 85 millioner til 272 millioner. Dette er småpenger for Aker og betyr derfor omtrent ingenting. Men flaks er det uansett. Og: Uflaks, dessverre, for Ulltveit-Moe.
