Onsdag legger finansminister Jan Tore Sanner (H) frem sitt første statsbudsjettforslag. Normalt ville en finansminister som overtok jobben 24. januar samme år måttet basere mye av arbeidet på hva forgjengeren satte i gang allerede før forrige års budsjett var vedtatt. Slikt arvegods preger neppe mye av de store postene denne gangen. Årsaken er selvsagt coronaen.
På Sanners vakt har regjeringen allerede vist vilje til å fordoble oljepengebruken inneværende år. Tallene Sanner presenterer onsdag vil vise at regningen så langt er vesentlig lavere enn antatt. Vekstomslaget kom raskt, to tredjedeler av ledigheten er borte og mye av støttetiltakene har vært lite brukt.
50-100 mrd. ned?
Etter revidert nasjonalbudsjett har det også kommet nye ordninger, blant annet for reiselivet, men i den store sammenhengen monner de lite. Det er ikke nok til å hindre at budsjettunderskuddet i 2020 blir minst 50 milliarder kroner lavere enn anslått på forsommeren. Her teller det også inn at oljeprisen det meste av tiden har ligget langt høyere enn ventet, og at et høyt varekonsum, høy sysselsetting og generelt høyere vekst også slår ut positivt på inntektssiden i statskassen.
Men det vil bli ført krisepolitikk også i 2021. Den vanskelige balansen Sanner må lete etter er kombinasjonen av å gjøre «nok» til å trygge oppturen og samtidig «smart nok» til at det ikke skaper nye eller varige problemer. I tillegg må han selvsagt også huske at dette er statsbudsjettforslaget for et valgår.
Mest mulig effekt
Akkurat der er det lite hjelp å hente fra «Norge mot 2025»-utvalget som fredag la frem sine første tanker. Faktisk får Sanner også lite hjelp fra Jon Gunnar Pedersens utvalg når det gjelder balansen mellom «nok» og «riktig». De svarene kommer først over nyttår. Så langt har Team Pedersen nøyd seg med å stille spørsmålene, og først og fremst «Hvordan sikre at hver krone gir mest mulig effekt på de riktige områdene?».
«Midlertidig støtte til foretak som har mistet inntekter og utvidede permitteringsregler kan bremse nødvendig omstilling i økonomien», advarer Team Pedersen, og anbefaler at slike tiltak avvikles tidlig i oppsvinget. Det må til for at politikken bidrar til at økonomien tilpasser seg «den nye normalen» og ikke tvert imot hindrer den nødvendige omstillingen.
Små lekkasjer
Hva vet vi så langt om forslagene i 2021-budsjettet? Ikke stort. Det har vært noen plasserte lekkasjer, som at jernbanesatsingen angivelig økes, BSU strammes inn og at ansatte får bedre skattevilkår ved aksjekjøp i egen bedrift. Det lengste Sanner selv har gått, er å slå fast at det fortsatt er behov for en betydelig stimulans. Samtidig sa han ved regjeringens siste budsjettkonferanse at «oljepengebruken må ned når veksten går opp».
Mandag fortalte statsminister Erna Solberg at regjeringen vil bruke 25 milliarder kroner «på å håndtere coronapandemien». Hvor mye av dette som er direkte helserelatert og hva som eventuelt går til å friskmelde økonomien er uklart.
Lavere prosenter
I revidert nasjonalbudsjett ble oljekorrigert underskudd for i år anslått til 479,6 milliarder kroner (og det blir mindre både for 2020 og 2021), oljepengebruken, målt mot Oljefondet, økte til 4,2 prosent (Norges Bank har siden anslått årets tall til 3,8 prosent og 2021 til 3,5 prosent), mens budsjettindikatoren skjøt i været til 5,2 prosent (og også dette tallet blir mindre for 2020 og særlig for 2021 fordi det måler endringen i oljepengebruken fra foregående budsjettår, korrigert for konjunktursituasjonen).
Men 2021 er året der disse prosentsatsene og milliardbeløpene er mindre relevant enn noen gang før. Spørsmålet er ikke om regjeringen (og så Stortinget) er villig til å gjøre «nok». Det har de allerede demonstrert. Spørsmålet er mer om det de gjør er «riktig».
