KONGSVINGER: – Containerne våre er en suksessemballasje. Det går ikke an å kalle det noe annet. Mister Schütz, som jeg kaller ham, startet selskapet med to tomme hender, og du kan selv se hva det er blitt til, sier Erik Platek, adm. direktør i Schütz Nordic.

Platek viser med entusiasme rundt på fabrikken som ligger ni mil fra Oslo og 35 kilometer fra svenskegrensen.

Den produserer ett produkt som shippes rundt til kunder i Norden på 1.000 vogntog pr. måned.

Øker fra 800 til 1.000 liter

Produktet er en plastbeholder med tappekran nederst på den ene veggen. Beholderen ligger inne i et stålgitter og står på pall av plast, trevirke eller metall.

Pallecontaineren kan flyttes med en vanlig truck, og kan få med seg tusen liter flytende last uten at noen må knote med fat eller dedikerte ståltanker som må møysommelig rengjøres mellom hver bruk.

35 KILOMETER FRA SVENSKEGRENSEN: Schütz Nordic på Kongsvinger har rundt 15 prosent høyere produksjonskostnader enn konsernets fabrikker i det øvrige Europa. Foto: Anders Horntvedt

Den industrielle logikken bak er like enkel som den er kraftfull.

– Udo Schütz designet en ny type emballasje med bedre plassutnyttelse som medførte at en industripall kunne romme 1.000 liter i stedet for bare 800 liter. Det er rett og slett en genial oppfinnelse, sier Platek.

Pallecontaineren kalles også IBC-container, som står for Intermediate Bulk Container.

Den kan flyttes med en vanlig gaffeltruck, og emballasjen er spesialdesignet for å passe i sjøcontainere og på lastebiler, med enkel fylling og tømming av væske.

– Containeren kjøpes og brukes av industrikunder. Alt som flyter kan fylles i, sier Platek, og nevner maling, lim, lakk, fett, olje og legemidler som eksempler.

50 fabrikker, ett produkt

Selskapet ble etablert av Udo Schütz i 1958, og har fortsatt hovedkontor og sin største fabrikk i den vesttyske småbyen Selters, midtveis mellom Köln og Frankfurt am Main.

Konsernet har 5.600 ansatte, og hadde en omsetning på 1,8 milliarder euro i fjor. Det er privateid av Udo Schütz og hans familie, og har 50 fabrikker som alle produserer samme produkt: Pallecontainere.

SATSER SMALT: Schütz-konsernet har 50 fabrikker som alle produserer samme produkt: Pallecontainere. Foto: Anders Horntvedt

Schütz Nordic, som omfatter fabrikken på Kongsvinger og en fabrikk i Sverige, har siden 2013 levert 273 millioner kroner i samlet resultat. Rundt 80 prosent av omsetningen kommer fra eksport.

Siden 2013 har også omsetningen vokst med 11 prosent årlig i gjennomsnitt.

– Hva skyldes veksten og overskuddene?

– Én av årsakene er eieren i løpet av de siste ti årene har latt oss investere for mer enn 250 millioner i fabrikken. Det aller viktigste er likevel at vi har lykkes med å skape en bedriftskultur der alle ansatte tar ansvar for sitt område, svarer Platek.

Selskapets fremste konkurrent i Norden er Greif, et amerikansk industri- og S&P 400-selskap med fabrikk i Falkenberg, nord for Malmø.

– Må bare jobbe smartere

Platek har beregnet at Schütz Nordic har rundt 15 prosent høyere produksjonskostnader enn konsernets fabrikker i det øvrige Europa.

– Konsernledelsen i Tyskland ser følgelig på kostnadene jeg har kontra andre. Men det får jeg ikke gjort noe med. Vi må bare jobbe hurtigere og smartere enn andre.

VASKEJOBB: Plasten kan gjenbrukes, men før knusing blir hver og en tank vasket for hånd. Foto: Anders Horntvedt

– Hvorfor eksisterer fabrikken i det hele tatt?

– Det har historiske årsaker, og det er ikke sikkert den ville ha blitt plassert på Kongsvinger om man skulle ha bygget den i dag. Men enten bruker man energi på rammevilkårene, eller så konsentrerer man seg om å gjøre egne ting best mulig. Jeg velger det siste, sier Platek.

Selskapet har sin opprinnelse i at Dynoplast i 1997 startet å produsere containerne på lisens fra Schütz. To år senere sa Dynoplast fra seg lisensen, og det tyske konsernet startet opp for egen regning med 10 millioner kroner i egenkapital.

Gjenbruker metall og plast

I 1992 innførte selskapet en gratis returordning for emballasjen. Programmet innebærer at kundene kan ta kontakt og få hentet emballasjen.

Stålet i ramme og pall gjenbrukes, mens plasten vaskes, kvernes og sprøytestøpes til nye palledeler.

RÅSTOFF TIL NYE TANKER: Plasten kvernes opp og blir til nye palledeler. Foto: Anders Horntvedt

– På den måten er vi 100 prosent selvforsynt med 430.000 enheter i året. Verdien av råvaren er stor nok til å bære kostnadene med henting, logistikk og gjenbruk, sier Platek.