Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet for 2021 bekrefter dels at det har gått langt bedre i norsk økonomi enn fryktet i år, og dels at situasjonen langt på vei normaliseres allerede i 2021.
– Vi er fortsatt i krise i 2021, sier imidlertid finansminister Jan Tore Sanner (H).
– Vi må leve med pandemien inn i 2021, og det er fare for nye smitteutbrudd, understreker han.
Den største optimisten
I løpet av 2021 vil hele fallet i fastlands-BNP være gjenvunnet, og oljepengebruken er tilbake på handlingsregelens 3 prosent av Oljefondet.
Ingen andre prognoser er like optimistiske som Finansdepartementets. Årets BNP-fall blir på 3,1 prosent og neste år vokser fastlands-BNP med 4,4 prosent. Registrert ledighet faller raskt og privat konsum skyter i været i departementets prognoser.
Oljepengebruken i 2020
| Opprinnelig budsjett | Revidert nasjonalbudsjett | Anslag nå | |
| Oljekorrigert budsjettunderskudd | 241 | 489 | 433 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd | 244 | 429 | 395 |
| Oljepengebruk, handlinsregelen, prosent | 2,6 | 4,2 | 3,9 |
Mrd. kr. Kilde: Finansdepartementet |
Dette bidrar til at oljepengebruken normaliseres. Men tallene for hvordan handlingsregelen etterleves pynter også litt på virkeligheten.
Smell på etterskudd
Når politikken og oljepengebruken skal måles mot handlingsregelen, vasker Finansdepartementet ut ekstra utgifter til ledighet og sviktende skatteinntekter som skyldes konjunkturfallet.
Når alle er enige om at 2020 er det verste året i norsk økonomi i hvert fall siden andre verdenskrig, og prognosene viser sterk vekst i alle størrelser i 2021, skulle man tro at aktivitetskorrigeringen sank kraftig fra 2020 til 2021. Det motsatte skjer. Tidenes høyeste aktivitetskorrigering, som «fjerner» 50 milliarder kroner fra oljepengebruken i år før man måler mot handlingsregelen, vokser til hele 60 milliarder kroner neste år.
Finansdepartementets prognoser
| 2019 | 2020 | 2021 | |
| Fastlands-BNP | 2,3 | −3,1 | 4,4 |
| Sysselsetting | 1,6 | −1,6 | 0,6 |
| Registrert ledighet | 2,2 | 4,9 | 3,1 |
| Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd | 252,0 | 404,0 | 313,0 |
| Budsjettimpuls | 0,4 | 4,5 | −2,9 |
| Coronajustert budsjettimpuls | 1,0 | ||
| Bruk av Oljefondet | 2,9 | 3,9 | 3,0 |
Prosent. Kilde: Finansdepartementet |
Årsaken er at de store smellene fra norske bedrifter ikke slår ut i skatteinntektene før neste år. Selskapsskatten og skatt på utbytte faller kraftig, men skatten skal først betales i 2021.
Uten denne forsinkede coronaeffekten i 2021, ville ikke oljepengebruken havnet på 3,0 prosent av Oljefondets verdi, men på 3,2–3,3 prosent.
– Det har ikke vært et selvstendig mål å få pengebruken nøyaktig ned til 3,0 prosent, sier Sanner.
– Men det er et mål å vise budsjettdisiplin.
Tradisjonell omstilling
Så sent som i forrige uke kom de første signalene fra «Norge mot 2025»-utvalget, ledet av Jon Gunnar Pedersen, om hvordan regjeringen raskt bør vri pengebruken for å sikre omstilling for et liv etter corona. Utvalget advarer også mot å bruke for mye penger nå, fordi dette vil føre til for stor omfordeling fra fremtidige til nåværende generasjoner.
– Du nevner «omstilling» 54 ganger i Nasjonalbudsjettet, men jeg fant ingen nye grep. Hva mener du selv er det viktigste nye?
– Satsingen på forskning og utvikling er noe av det aller viktigste for omstilling, men det er bedriftene selv som må omstille seg. Mange har gjort det nå, når markedene har forsvunnet, og de har snudd seg rundt og skapt ny virksomhet. Det vi kan gjøre er å bidra med gode rammebetingelser.
– Men er det noen nye grep i 2021, som ikke har vært brukt før?
– Vi har mange av de viktige virkemidlene allerede, sier Sanner, og viser blant annet til ordninger under Innovasjon Norge.
– Det er ikke først og fremst om å gjøre å finne på nye tiltak, men å bruke verktøyene vi allerede har.
Mindre fremtidslån?
– Hvor mye er den varige, langsiktige banen for oljepengebruken svekket gjennom bruken av oljepenger i 2020 og 2021?
– Det tallet har jeg ikke i hodet. Økt oljepengebruk i dag betyr mindre i fremtiden. Men vi må også vurdere hva alternativet ville vært. Jeg tror det ville gitt oss et svakere utgangspunkt for årene som kommer.
Tallet Sanner ikke har, står heller ikke i Nasjonalbudsjettet. Et tilsvarende tall sto imidlertid i Revidert nasjonalbudsjett, som han la frem før sommeren. Der slås det fast at ekstra bruk av penger fra Oljefondet i 2020 innebærer 11 milliarder kroner lavere sum å rutte med i alle fremtidige år.
I og med at oljepengebruken er blitt lavere enn ventet i år, er trolig dette årlige beløpet for fremtiden også mindre.
