I fem uker har mannskapet og geologer på offshoreserviceskipet «Island Valiant» vært på mineraltokt for Oljedirektoratet. De har tatt prøver av havbunnen og boret etter kjerneprøver på 3.000 meters dyp i havområdet mellom Grønland, Svalbard og fastlands-Norge, blant annet ved Mohnsryggen mellom Jan Mayen og sørspissen av Spitsbergen.
– Dette er pionerarbeid, og her ombord liker vi å gjøre ting vi aldri har gjort før, sier kaptein Egil Lund.
For én uke siden klappet skipet med mannskap og geologer – rundt 50 mennesker – til kai igjen på Hareid, med store mengder prøver fra havbunnen. De skal analyseres av Oljedirektoratet, men allerede nå vet man at prøvene inneholder sulfider – det vil si kjemiske forbindelser mellom svovel og grunnstoffer.
I disse forekomstene finnes det trolig metaller og mineraler som er viktige i batteriteknologi, vindmøller og mobiltelefoner.
– Fantastisk spennende
– Vi har fått bekreftet at her er det forekomster og fått med oss mye som nå skal analyseres videre på land. I tillegg til prøvene fra havbunnen er kjerneprøvene verdifulle, så vet vi hva som er nedover også, sier seniorgeolog Sissel Eriksen.
Hun gikk nylig av som letedirektør i Oljedirektoratet, og stortrives med å være tilbake i felt.
– Dette er fantastisk spennende å få være med på. Vi har ikke brukt teknologien på denne måten tidligere, og har lært mye underveis. Vi er kjempefornøyde med resultatene, sier Eriksen.
Dette er tredje gang Oljedirektoratet utfører dypvannsoperasjoner for å kartlegge havbunnsmineraler. Tidligere tokt har identifisert store områder med sulfidmineraler som kan tyde på forekomst av viktige industrimetaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.
Direktoratet har fått i oppdrag av Olje- og energidepartmentet å kartlegge og påvise mineralforekomster i dyphavet. Resultatene fra toktet blir en viktig del av grunnlaget for en ressursevaluering for havbunnsmineraler.
Pionerprosjekt
Ifølge direktoratet har dette toktet vært et pionerprosjekt på flere måter.
Boreoperasjonene ble utført med kveilerør, som er en sammenhengende borestreng. Kveilerørsteknologi har ikke tidligere vært benyttet på så store havdyp, og slik boreteknologi er ikke brukt innen utforskning av havbunnsmineraler før nå.
– Det er første gang det er boret på over 3.000 meters vanndyp med denne teknologien, sier direktoratets letedirektør Torgeir Stordal.
I tillegg til operatørselskapet Tios har rederiet Island Offshore, Halliburton og Oceaneering vært sentrale for gjennomføringen av prosjektet.
– Det er spesielt å operere så langt nord, midt i ingenmannsland. Vi har ikke sett annen aktivitet eller andre båter, sier kaptein Egil Lund.
I praksis foregår undersøkelsen med en ROV; en fjernstyrt undervannsfarkost. Ved visuell inspeksjon er det plukket prøver fra bunnen og hentet opp store mengder stein, sedimenter og andre ting som er grovanalysert av geologene ombord. I tillegg er det boret etter kjerneprøver i havbunnen.
Unik erfaring
– Utfordringen har vært å sitte her oppe og bore så langt ned. Det vi setter i havet må være kompensert, så det står i ro selv om båten beveger seg. «Island Valiant» har et hull midt i båten, en såkalt «moonpool». Gjennom dette håndterer vi utstyret, setter det ut og plukker det inn igjen.
– Det er spesielt å operere så langt nord, på en vulkansk rygg under vann, for det går fort fra 2.000 til 3.000 meter dybde. Jeg kaller det for Sunnmørsalpene under vann, sier Lund.
Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg sier det er et nybrottsarbeid som foregår:
– Maritim næring har opparbeidet seg en unik offshoreerfaring og teknologisk kompetanse gjennom oljeindustrien, noe som her benyttes til nybrottsarbeid for mineralkartlegging. Det er i havet og havdypet vi finner mange av fremtidens løsninger for utvinning av fornybar energi, økt matproduksjon og høsting av andre naturressurser som mineraler og medisiner, sier Solberg.
