Bygger hytter designet for deling
Unge hytteeiere er mer positive til å leie ut enn sine foreldre. Tre potensielle kjøpere i begynnelsen av 30-årene endte opp med å designe sine egne hytter, med en delingsplattform inkludert.


Himmelen har åpnet seg denne tirsdags formiddagen på vestkanten i Oslo. Regnværet som plasker ned, bladene som faller og gråskjæret i luften konstaterer at høsten har kommet for fullt. Men det åpnes en dør, til et kontor og et showrom som skal få deg til å drømme, til peiskos og silkeføre, til nydelige vinterdager i fjellet. De er tre, disse gründerne fra Oslo som sitter rundt bordet midt i rommet. De er alle i begynnelsen av 30-årene.
– Vi kommer inn med en annen kompetanse og tilnærming til det å bygge hytter, sier en av dem.
Det hele startet med at Richard Schage ville kjøpe hytte selv.
– Jeg gjorde mye research, men fant ikke noe som passet for meg.
Han drodlet litt med barndomskameratene Leo Bendvold og Marius Holtmon. En gnist ble tent. De så en annen inngang til det å bygge hytter.
– Vår generasjon har ikke noe særlig tilbud, vi er ikke i målgruppen til hytteleverandørene, sier Bendvold.
(Saken fortsetter under videoen)
Smartlås og lagring
De tok utgangspunkt i seg selv og sine ønsker da de gikk i gang med Heim Hytter. Deling og utleie ble to sentrale elementer. Deres kjernemålgruppe er i alderen 35-45 år.
– Hytte er dyrt, men med utleie kan regnestykket se mye bedre ut. Det er også mye enklere å leie ut nå enn for 10 år siden. Vi retter oss mot en kjøpegruppe som er mer åpne for deling og utleie enn sine foreldre, sier Schage.
Vi befinner oss i øvre del av prissjiktet
Med tekniske løsninger som smartlåser og praktiske løsninger som store garderober og mye lagringsplass vil de tilrettelegge hyttene for utleie. Etter hvert som de får bygget og solgt hytter er planen å etablere en plattform der eierne kan dele med hverandre. En eier av en Heimhytte i Vegglifjell kan for en helg eller en vinterferie bytte med en eier i Sigdal.
– Den nye generasjonen hyttekjøpere ønsker å oppleve mer av Norge. Gjennom hyttedeling tilrettelegger vi for dette, sier Bendvold..
– Hvor mange hytter må dere selge før en sånn plattform gir noen verdi?
– 10 enheter på ulike hyttefelt er en fin start.
Plattformen skal også legge til rette for utleie med blant annet bestilling av renholdstjenester og måketjenester. Låsing av hytta og justering av varme kan gjøres fra leiligheten hjemme i byen.
– Dette er løsninger som allerede finnes. Hvordan skal dere skille dere ut?
– På de store skidestinasjonene kan bookingselskap hjelpe deg med utleie, men de tar en ganske stor prosent av inntektene. Vi ønsker at eierne skal sitte igjen med mer selv, sier gründerne.
Generasjonsskifte
Tall fra Prognosesenteret viser at tilbøyeligheten for å leie ut egen hytte har vokst betraktelig de siste årene. I den ferskeste undersøkelsen svarte 23 prosent av hytteeierne at de var veldig positive til å leie ut. For 10 år siden var tallet 5 prosent.
– Veldig overraskende, sier Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret.
Han sier en ny kjøpegruppe er på vei inn i markedet som ikke har det samme personlige forholdet til hytta, og dermed ser på utleie som en god mulighet.
– Utleie kan gi en hyggelig inntekt, og med ny teknologi er det mye lettere enn før, sier han.
Samtidig er det fortsatt 35 prosent som sier at det er helt usannsynlig å leie ut.
– Er ikke poenget med egen hytte at alt ligger klart til skiturer og hyttekos hver gang du kommer tilbake? Hvordan kan det kombineres med utleie?
– Kvalitetene som gjør en hytte god å eie og bruke gjør den også ideell for deling. Å tilrettelegge for enkel deling og utleie er synonymt med å tilrettelegge for et moderne hytteliv, sier Bendvold.
– Du kan putte dine personlige ting i låsbare skap og skiutstyret i en låsbar skibod, fortsetter Schage.
De understreker at hytta ikke skal oppleves som en utleiehytte. Den skal være personlig og det er helt frivillig om en vil leie ut.
– Det som gjør hytta god å eie, gjør den også bra for utleie.
Med en minimalistisk konstruksjon, aluminiumskledde vinduer og værbestandig kledning skal det ifølge gründerne være lite behov for vedlikehold.
– Hyttene blir så nær vedlikeholdsfrie som mulig, sier Schage.
Øvre prissjiktet
De to første hyttene ligger ute for salg. Stedet er Vegglifjell. Prisen er 4,9 millioner kroner som inkluderer tomt og grunnarbeider. Hytta uten tomt og grunnarbeider har en kvadratmeterpris på rundt 33.000 kroner.
– Vi befinner oss i øvre del av prissjiktet, men er stolte av å levere komplette, innflyttingsklare hytter med moderne fasiliteter og norsk kvalitet i alle ledd.
Gründerne har valgt massivtre som byggemateriale. Bendvold legger hendene sine over en modell som står på midten av bordet for å forklare hvorfor.
– Massivtrekonstruksjoner har høy bæreevne og formstabilitet, som åpner for nye og spennende løsninger man hittil har sett lite av i tradisjonell hyttebygging.
Kort fortalt er massivtre tykke, krysslaminerte heltreplater.
– Noe som er miljøvennlig, og gir et godt inneklima.
Vi tror det er mulig å heve kvaliteten og samtidig tjene bra med pengerRichard Schage
Massivtre har blitt et stadig mer populært konstruksjonsmateriale. I fjor åpnet Splitkon i Modum kommune verdens største massivtrefabrikk. De leverer også til Heim Hytter.
– Tømmeret er hentet fra skoger maks tre timer fra fabrikken på Åmot. Bedre massivtre får du ikke tak i, hevder Bendvold.
Da de sendte over tegninger til Splitkon første gang, ble de overrasket over svaret som kom i retur. Produksjonen var mye dyrere enn forventet. Ved hjelp av Bendvolds bakgrunn som industridesigner og i samarbeid med ingeniørene i Ny Struktur har gründerne utviklet HH-systemet, et bæresystem tilpasset Splitkons fabrikk og maskiner. Systemet følges på alle hyttene. De slipper blant annet å gjøre nye styrkeberegninger for hver hytte.
–Vi deler opp hytta i ulike produksjonsdeler, og det er de samme delene hver gang. Nå kan modellene vi sender over gå rett til fresing hos Splitkon. Industrialiseringen har kuttet omtrent 40 prosent av massivtreets produksjonskostnader, sier Bendvold.
Skulle bygge selv
Gründerne har valgt standardiserte løsninger som begrenser valgfriheten til kjøperen. Både fordi det gjør produksjonen billigere og fordi eiere og leiere skal kjenne igjen en Heimhytte.
– Vi er likevel fleksible når det kommer til planløsning, plassering av vinduer og andre endringer. Ulike tomter krever ulike løsninger, som vi kan løse enkelt med HH-systemet. Elementene i produksjonen er uansett de samme.
Planen var i utgangspunktet å oppføre de to første hyttene i egen regi, men da coronaviruset slo til endret de planene til å selge dem som prosjekterte hytter. De ble lagt ut for salg for tre uker siden, men er ennå ikke solgt.
– Vi har fått god respons på de to hyttene. Vi er også i dialog med mange flere tomteeiere rundt omkring i hele landet som kan tenke seg Heimhytta.
På kontoret og showrommet på Hoff gård kan potensielle kunder oppleve Heimhytta i VR.
– Nå har vi flere interessenter som nærmer seg en kjøpsavgjørelse, sier Schage.
35 hytter i året
Da hytteideen slo rot var Schage restaurant- og kafégründer med Amerigo og Eckers på merittlisten. Kontoret på Hoff gård delte han allerede med Bendvold, som var designkonsulent med eget selskap. Schage solgte seg ut av serveringsbransjen, mens Bendvold brukte mindre tid på konsulentoppgaver og mer tid på å tenke på hytter. De siste to årene har de jobbet på fulltid med Heim Hytter.
Sistemann Holtmon er utdannet grafisk designer og jobber for selskapet Mission på siden av gründerprosjektet. De tre barndomskameratene har til sammen gått inn med 2,5 millioner kroner i egenkapital, i tillegg til at de ikke har tatt ut noe lønn fra selskapet. Innovasjon Norge har gitt tilskudd på 1,1 millioner kroner under ordningen «Innovativ bruk av tre».
– Hva er det kortsiktige målet deres?
– Å signere to kjøpere innen nyttår. Neste år er målet å selge 7-10 hytter. Da har vi godt driv.
Innen 2024 er målet å selge 35 hytter i året og omsette for 100 millioner kroner.
– Målene er ambisiøse, men de er basert på det konkurrenter har oppnådd. Mange utbyggere har marginer på 30-35 prosent. Vi tror det er mulig å heve kvaliteten og samtidig tjene bra med penger, sier Schage.
Tall fra SSB viser at det bare i første kvartal i år ble omsatt 2.076 fritidsboliger på egen tomt og 635 på festet tomt, med gjennomsnittspriser på henholdsvis 2,3 og 1,8 millioner kroner. det gir en samlet omsetning på cirka seks milliarder kroner.
– Hvis vi klarer å ta en prosent av det markedet er det god butikk.


