«Private placement successfully placed», erklærte Merkur Market-kandidat Ocean Sun. Og sjefen, Børge Bjørneklett uttalte: «I am very pleased with the investor interest». Men så stor kan ikke interessen ha vært.

For Ocean Sun rykket ut til investorene med en prising av selskapet på mellom 700 og 800 millioner kroner basert på en aksjekurs mellom 17,75 og 20,25 kroner.

Tilrettelegger Fearnley Securities klarte å samle investorer til transaksjonen som besto av nyemisjon på 100 millioner og nedsalg på ytterligere 50. 

Men interessen var ikke større enn at kursen måtte settes til 18 kroner, tilsvarende en prising på 709 millioner.

De ønsket trolig en viss overtegning og var redde for at strikken skulle tøyes for langt slik at aksjen skulle falle dramatisk

Børge Bjørneklett

Sjefen «tapte» 200 mill.

Prisingen av selskapet til 709 millioner i stedet for 800 millioner innebar at gründer Børge Bjørnekletts aksjer ikke var verdt 200 millioner kroner, men 179 millioner. Neste mandag går selskapet på Merkur Market.

– Den vurderingen er gjort av Fearnley Securities. Det er de som er profesjonelle, sier Bjørneklett til Finansavisen.

– De ønsket trolig en viss overtegning og var redde for at strikken skulle tøyes for langt slik at aksjen skulle falle dramatisk, hvilket har skjedd med andre. Jeg antar at Fearnley ikke ville sette investorene i fare.

Ocean Sun har utviklet en teknologi for flytende solenergi der det bygges solpaneler til på vannet. Det Ocean Sun solgte inn til investorer handlet om en teknologi som gir mer enn 25 prosent lavere investeringskostnad, og mer enn 5 prosent høyere produksjon enn andre flytende solenergiløsninger i markedet.

– Gir en veldig synergi

Bjørneklett synes Scatec Solars kjøp av SN Power er interessant, hvilket kan gi muligheter.

– Det er spesielt at en solkraftutbygger kjøper et vannkraftselskap. Det gir en god synergi for man slipper mye av problematikken med batterier og lagring, ettersom man har infrastrukturen ved at kraftlinjene er dimensjonert for å kjøre «full pinne» fra reservoaret.

– Som følge av fokus på miljøinngrep bygges det færre nye vannkraftanlegg, men man kan bygge flytende solenergianlegg på reservoarene som kan gi like mye effekt som vannkraftverket. Da produserer man solenergi om dagen, og bruker reservoaret som batteri. Vann og sol gir et godt samspill på steder med mye innstråling, sier Bjørneklett.

– Vi er ikke de eneste som lager flytende solenergi, men vi mener vi har den laveste investeringskostnaden på grunn av bruken av membraner, som i tillegg gir høy virkningsgrad ved at de bidrar til å kjøle ned panelene.

– Omvendt subsidiering

– Alle tiltak for å redusere CO2 i atmosfæren har en kostnad, men solenergi er den billigste energiformen mange steder i verden, mens fritt flytende havvind er foreløpig kostbart. I tillegg er disse turbinene kan være 200 meter høye, og de må plasseres langt fra land, og da blir kablene lange og kostbare. 

– Flytende solenergi bygger bare én meter i høyden, og forsvinner bak horisonten på bare kort avstand. Det gir gigantiske muligheter, sier Bjørneklett.

– Vi bygger nå en veldig god forretning. Fremdriften er litt treg på grunn av at myndigheter må gi tillatelser, og i Flippinene har det vært snakk om å skattlegge vannflatene som en ressurs. Det er på en måte omvendt subsidiering, og flere og flere får øynene opp for potensialet i flytende solenergi, sier Bjørneklett.