De største takeaway-selskapene i Norge er Foodora, Just Eat og Wolt. Just Eat har i løpet av to år doblet antall restaurantpartnere i Norge, og samarbeider nå med over 800 restauranter.
– Vi har jobbet hardt de seneste årene for å tilby kunder over hele landet et bredere utvalg sier Odd Stian Gullhav, salgssjef i Just Eat Norge.
I februar fusjonerte Just Eat-konsernet med Takeaway.com. Dette, kombinert med coronakrisen, har bidratt til sterk vekst. I år forventer Just Eat Norge å formidle bestillinger for 225 millioner kroner. Det er en vekst på over 32 prosent fra 2019.
– For restaurantene har takeaway-bestillinger vært en livline i år. Flere av våre kunder forteller oss at de ikke hadde kunnet overleve, hadde det ikke vært for oppblomstringen i takeaway-markedet. Samtidig som ett marked, servering i lokalene, kollapset på dagen, oppstod et nytt marked like raskt, sier Gullhav.
| (Mill. kr) |
2019 |
2018 |
| Driftsinntekter |
32,9 |
28,9 |
| Driftsresultat |
1,8 |
5,8 |
| Resultat før skatt |
1,9 |
5,6 |
| Årsresultat |
1,3 |
4,3 |
- Takeaway-selskap som i dag samarbeider med over 800 restauranter i Norge.
- Just Eat ble etablert i 2001, og kom til Norge i 2010.
- Eies av London-baserte Just Eat, som i fjor rapporterte om 28,9 millioner sluttbrukere fordelt på 119.000 restauranter i 11 land.
- I februar i år ble Just Eat kjøpt opp av Takeaway.com, og de to selskapene fusjonerte.
Xeast reddet av takeaway
En av restaurantene som opplevde at takeaway løste et alvorlig problem da pandemien nådde Norge, er den asiatiske restauranten Xeast i Nydalen i Oslo.
– Det har vært en tøff periode, men med rask tilpasning til takeaway har vi klart oss ganske greit, sier daglig leder og største eier i Xeast, Terje Tuft.
– Så takeaway-satsingen har vært viktig for dere?
– Det kan man si. Fra nedstengingen til ut i mai var det kun åpent for takeaway og hjemlevering. Det var et veldig godt bidrag som også gjorde at vi kunne ha noen kokker i arbeid. Jeg vil anslå at vi nå har rundt tre ganger så mye takeaway som før mars, sier Tuft.
– Just Eat står bare for en liten del av dette. I tillegg til Just Eat benytter vi Foodora samt et eget bud.
Xeast har 140 sitteplasser inne og et tilsvarende antall ute. Januar og februar i år var gode måneder. Så kom corona, men fra mai, da været ble bra, var også uterestauranten redningen.
– Vi klarer oss. Vi er godt besøkt på kveldene, men akkurat nå ligger vi omsetningsmessig 25 til 30 prosent lavere enn i fjor. Og 2019 var et svakt år med 10 prosent omsetningssvikt som følge av at vi fikk fem nye konkurrenter i nærområdet, sier Tuft.
94 MILL. I TAP PÅ FEM ÅR: Foodora har vokst kraftig, men også gått med enorme tap i Norge. Foto: NTB
Veksten har kostet
Just Eat har på sin side vokst jevnt og trutt de seneste årene. Riktignok ble resultatet svekket i fjor, men omsetningen økte med 13,8 prosent til nær 33 millioner kroner.
– Grunnen til at resultatet sank i fjor var en beslutning om å investere mer i salg og markedsføring, sier Gullhav.
Takeaway-aktører har fått drahjelp av coronautbruddet. I april i år opplevde Just Eat Norge en økning i antall bestillinger på 26,7 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– For året som helhet forventer vi en omsetningsvekst på 20 prosent i 2020, sier Gullhav.
Konkurrenten Foodora har imidlertid vokst langt raskere enn Just Eat i Norge. Foodora Norway har gått fra 1 million i omsetning i 2015 til 146 millioner i fjor. Men veksten har kostet. Foodora har ennå til gode å tjene penger i Norge. I fjor ble det et tap på nær 54 millioner kroner. Til sammen har Foodora Norway tapt 94 millioner kroner på de seneste fem årene.
– Vi var markedsleder da Foodora startet opp, og de har gjort tiltak og brukt midler for å få den markedsandelen de har, sier Gullhav.
– Vi har også vokst veldig mye på disse årene, samtidig som vi kan vise til positive regnskapstall. Nå er det opp til oss å gjennomføre de tiltakene som skal til for igjen å ha den høyeste markedsandelen. Det er vi klare for, fortsetter han.
