Treningsklærne er på. Boblene stiger i vannflasken. Sondre Gravir vil ha opp pulsen. Han sikter mot noe som ligner på makspuls. Gjerne 180, kanskje 190. På en god dag kan han prøve seg på 200.
Kjenne at blodpumpa jobber.
– Jeg er ingen triatlonutøver. Men jeg elsker en treningsøkt som får opp pulsen skikkelig. Du vet, makspulsen din synker med alderen. Det gjelder å teste den av og til. Jeg kommer fortsatt over 200, sier 42-åringen.
– Med hårfin margin.
Om litt skal han inn på timen Indoor Running på SATS Colosseum litt over klokken 11, med instruktøren Amir Poursharif. Det er 3.000 gruppetimer i Oslo hver uke.
Colosseum er Nordens største senter. Ingen vinduer, men vegger i alle regnbuens farger. Noen steder skinnende lyst. Rødt, grønt, blått. Andre steder stummende mørke. En forsamling av tause og konsentrerte mennesker, vandrende rundt, på evig jakt etter noe å løfte på. Lokalet fremstår som en slags blanding av gymsal, menighet, nattklubb og Gulag.
Kalorienes arbeidsleir.
Personlige trenere går rundt. Alle med blå SATS t-skjorte. Gravir albuehilser på mange av dem.
– Alle ansatte har navneskilt over SATS-logoen på uniformen. Over hjertet. Det er viktig, sier Gravir.
– Og hjelper meg til å huske fornavnene til alle når jeg spør hvordan det går, sier han med et blunk. Han har 10.000 ansatte.
Han titter ned på sin pulsklokke, en Garmin Fenix 5.
De mest treningsivrige kollegene er stadig mindre opptatt av makspuls. De snakker om hvilepuls og søvnkvalitet. Hvor lav har pulsen din vært mens du sov?
En bra treningsuke for Gravir inneholder tre treningstimer på SATS. Som regel på gruppetimer. En kombinasjon av styrke og utholdenhet. Og gjerne en løpetur ute. En time med Crosstraining på SATS med noen barndomsvenner hver mandag kveld har vært en hellig del av kalenderen i mange år. SATS-medlem har han vært siden 1999.
Skjebnenatten
Hvilepulsen kom aldri natt til torsdag 12. mars i år. Ledergruppen i SATS hadde hatt møte på kvelden. Spørsmålet var om de skulle stenge ned sentrene i Skandinavia.
250 sentre. Hva ville konsekvensene være?
Ledergruppen sto samlet. De sa nei.
– Den natten sov jeg ikke. Jeg lå og kjente på det. Hadde vi tatt riktig avgjørelse?
Neste morgen kjente han en uro. Han sendte tekstmelding til ledergruppen klokken seks dagen etter. Nytt ledermøte klokken syv på Teams!
– Jeg spurte de andre. Hva tenker dere om den avgjørelsen vi tok i går?
Det viste seg at det var flere som hadde sovet dårlig.
I det møtet besluttet ledergruppen i SATS å stenge alle sentrene umiddelbart og dermed dørene for 700.000 medlemmer i Skandinavia.
– Jeg er glad i analyser. Jeg liker å ha fakta på bordet. Og ta en beslutning basert på det. Noen ganger lytter jeg kanskje litt for lite til magefølelsen og er litt mye analysedrevet. Denne gangen var vi rådville og usikre.
Usikkerheten varte bare noen timer. På ettermiddagen samme dag inviterte Erna Solberg til pressekonferanse. Norge stengte ned.
– Vi var tidlig ute med en del tiltak. Ansatte som hadde vært på tur til alpene ble satt i karantene da de kom hjem. Det gjorde vi en uke før ansatte i det norske helsevesenet gjorde det samme.
Men stengningen var ikke bare enkel.
– Myndighetene i de andre skandinaviske landene reagerte ikke på samme måte. I disse landene var vi den eneste store treningssenterkjeden som stengte. Det satte oss i en krevende situasjon.
Medlemsmassen har satt seg ned for å ta en real pust i bakken. Den er ned fra 700.000 til 650.000 medlemmer.
– Vi har faktisk ikke flere oppsigelser i første halvår i år enn første halvår 2019. Det som har skjedd er at vi ikke har solgt like mange nye medlemskap da vi var stengt.
Alle abonnementsbaserte virksomheter er avhengige av å hele tiden fornye og øke medlemsmassen. Med stengte sentre har det selvsagt ikke vært mulig.
– Vi hadde et sterkt digitalt team internt som skapte mange nye digitale produkter og gjennom våren hadde vi 675.000 som trente med oss digitalt. Og på denne måten kunne vi holde medlemmene våre aktive selv om sentrene måtte være stengt.
– Ved inngangen til sommeren hadde vi fem prosent færre medlemmer enn i slutten av februar. Andre kjeder i andre land har opplevd en nedgang i medlemsmassen på 20 prosent.
Men Gravir har svette nyheter.
– Våre medlemmer trener nå heldigvis mer enn de gjorde før. Siden gjenåpningen i juni har besøket vært likt eller høyere i mange uker, sammenlignet med i fjor. Og i tillegg trener mange mye mer med SATS digitalt.
Undersøkelser har vist at så mange som halvparten av alle unge mellom 18 og 25 år sluttet å trene etter at Norge stengte ned.
– Derfor er det gode nyheter når våre medlemmer bruker sentrene mye. Vi gjør noe positivt for folkehelsen. Våre medlemmer gjennomfører 39 millioner treningstimer hvert år. Helseeffekten er enorm.
– Vi kan ikke la generasjonen som vokser opp bli sittende stille.
På samme måte som aksjekursen i SATS.
For ett år siden ble SATS notert på Oslo Børs, med en kurs på rett over 20 kroner. I den friske vinterluften nådde aksjen 30 kroner før den ramlet til 12 kroner da Norge stengte. I dag ligger den på mellom 17 og 18 kroner.
Økonomisk har det aldri vært fare for noe sammenbrudd i motbakkene for SATS det siste halve året. I mars gikk analytikerne ut og sa at SATS hadde over en milliard kroner tilgjengelig i likvide midler.
Samfunnet har ristet av seg bekymringen for om forretningsmodellen vil overleve en pandemi. En amerikansk studie som Finansavisen tidligere omtalte viste at forskere hadde funnet forkjølelseslignende virus på 63 prosent av alle treningsapparatene hos treningsstudioene. Treningssentre kan være en betydelig kilde til smitte.
– Sånn er det på steder der mange mennesker er samlet, enten du er på et kjøpesenter, i en butikk eller på en buss. Vi responderer på dette med økt renhold og skjerpede rutiner. Vi har et enormt fokus på dette. Det skal være trygt å trene hos oss. Vi har hatt over 3 millioner besøk i Norge siden vi åpnet 15 juni, og basert på informasjon fra smittesporing er ingen smittet på et SATS-senter.
Men det nytter ikke å løpe fra markedet. SATS er lavere priset i dag enn ved børsnoteringen.
Sondre Gravir
Alder: 42 år.
Sivilstand: Gift med Gøril, tre døtre.
Stilling: Konsernsjef i SATS ASA.
Aktuell: Ett år på børs.
Bakgrunn: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen og Befalsskolen for marinen. Konsulent i McKinsey fra 2003 til 2007, deretter administrerende direktør i Stavanger Aftenblad og senere samme stilling i Bergens Tidende og Aftenposten. Leder for Finn.no og for Schibsteds globale satsing på rubrikkmarkeder på nett fra 2015 til 2018.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Unge faller fra den organiserte idretten i stadig yngre alder. Før var det i 16 til 17-års alderen. Nå er det i 13-14-års alderen. Kombinert med at stadig flere gamer. Vi sitter for mye stille og vi har ikke sett konsekvensen av dette i samfunnet ennå. Vi må finne måter å stimulere til aktivitet på, hvis ikke vil dette ved siden av klimautfordringene bli et av våre største samfunnsproblemer.
Utenlandsturen du aldri glemmer?
Min første Asia-tur. Jeg landet i Vietnam og satte meg på en plaststol på en enkel café rett ved et enormt veikryss i Ho Chi Minh City. Der ble jeg bare sittende i to-tre timer. Jeg var helt bergtatt av luktene, lydene og inntrykkene.
Hva er din dårligste investering?
Jeg har gjort flere dårlige investeringer. Men jeg angrer ikke på noen av dem. Jeg har lært noe, eller fått opplevelser.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
«The Looming Tower: Al Qaeda and the Road to 9/11» av Lawrence Wright. Ekstremt fascinerende og en bok jeg gjerne kunne lest om igjen.
Din første jobb? Fortell!
I oppvasken på Peppes Pizza i Tønsberg. Der lærte jeg meg å jobbe. Og hvordan en småbedrift fungerte.
De første kronene
En umiskjennelig lukt preget kjøkkenet på Peppes Pizza i Tønsberg i 1994. Ovnene sto på 230 grader, lokalene var fulle og bestillingene rant inn. Unge Gravir hadde fått jobb i oppvasken.
Lukten han kjente var lukten av penger. Timelønn.
Han var 16 år.
Det ble mange timer. Han trengte pengene. Begge foreldrene var lærere og ukelønnen var beskjeden.
– På Peppes møtte jeg Bente. Hun var franchisetaker og daglig leder av Peppes Pizza i Tønsberg. Måten hun eide og drev restauranten på, det imponerte og fascinerte meg. Det gjorde dypt inntrykk.
Folk stolte ikke på meg. Skal du gjøre store omstillinger er du helt avhengig av tillit.
En annen stor inspirasjon var læreren i sosialøkonomi på gymnaset. Lærer Nygaard.
– I hver time kom han med en avisartikkel. Det kunne være fra DN, Finansavisen eller en annen avis. Han greide alltid å knytte den aktuelle artikkelen til faget han underviste. Det åpnet i alle fall mine øyne for økonomifaget og kanskje det bidro til at jeg senere valgte NHH.
Sosialøkonomi, pizza og næringsvett. I voksen alder har han fortsatt å følge lukten av penger. I en omtale av ligningstallene for 2017 kom det frem at Sondre Gravir hadde høyere inntekt (11,9 millioner kroner) enn sin egen konsernsjef, Rolv Erik Ryssdal, drevet av utbetalinger fra et aksjeincentivprogram.
– Jeg har en god lønn, men det er det jo mange i norsk næringsliv som har. Men det er viktig å si at jeg har investert en betydelig del av disse pengene i selskapene jeg jobber i, og når det går bra gir heldigvis det en god avkastning.
Rollespill
Etter noen år i McKinsey reiste Gravir til Stavanger for å ta fatt på sin første store lederutfordring. Det var høsten 2007.
Både adm. direktør og finansdirektøren hadde sluttet på dagen i Stavanger Aftenblad, den gangen selskapet fortsatt var børsnotert.
– Jeg måtte få kontroll på situasjonen.
Det gikk sånn passe, innrømmer han i dag.
Han inntok direktørkontoret. Det var enormt. Nesten like stort som forværelset. Det hang bilder av tidligere redaktører og direktører på veggene.
– Jeg hadde vært der som konsulent, men det var noe helt annet å stå der som øverste leder og ansvarlig for hele prosessen. Når jeg ser tilbake på det i dag så ser jeg jo at ikke var klar. Jeg hadde sett for meg en måte jeg måtte opptre på. En væremåte, en ledertype. Det fungerte overhodet ikke. Det jobber mange dyktige mennesker i Aftenbladet og jeg ble gjennomskuet.
– Hvordan merket du det?
– Sånt merker du! Jeg hadde ikke den nødvendige tilliten. Folk stolte ikke på meg. Skal du gjøre store omstillinger er du helt avhengig av tillit.
– Men det gikk seg til. Erfarne kollegaer ga meg gode råd. Klokskap kommer med erfaring. Jeg sluttet å prøve å være noe jeg ikke var.
Han var der rundt et år før han fikk jobb som adm. direktør i Bergens Tidende. Og senere samme jobb i Aftenposten, før han ble sjef for Finn.no, hvor han fortsatt sitter i styret. Som han ble en del av første gang i 2007.
– Nå gikk Schibsted nylig ut og fortalte at de hadde nådd milepælen med en milliard i digitale brukerinntekter. Jeg var med på starten av den reisen. Det de har fått til nå er vanvittig imponerende.
Det er ikke til å stikke under en stol at han var wonderboy i Schibsted. Men, som han har sagt i et annet intervju, kåringer av unge ledere kan ofte virke mot sin hensikt for dem som omtales. De kan gjøre det vanskeligere å lykkes. Folk får et bilde av deg som en karrierejeger.
Han forteller om den sterke kulturen i Schibsted og roser mange navn, som blant annet Birger Magnus, Rolv Erik Ryssdal, Didrik Munch, Trine Eilertsen og Gard Steiro. Flest menn. Nå har Schibsted kvinnelig konsernsjef, og Gravir har flere kvinner enn menn i sin ledergruppe.
Han tok familien med seg til Barcelona og bygget opp Schibsted Marketplaces, der alle markedsplassene globalt skulle samles. Dagens Adevinta.
– Jeg etablerte et lederteam, bygget en struktur. Jeg var konstant på reise.
Det var en fornøyelse, like mye som en prøvelse.
– De fleste som har tatt med familien ut i verden på jobb kommer hjem og skryter av hvor fantastisk det har vært. Men det er jo ikke bare fantastisk. Det er gode dager og det er vanskelige dager. Det er hverdager. Barna våre har gode minner, men jeg tror ikke de ville flyttet tilbake.
– Er du hjernen bak Adevinta?
– Så langt derifra. Det grunnlaget ble lagt av andre for mange år siden. Hvis noen med erfaring fra Schibsted påstår at de er hjernen bak noe så lyver de. Ingen i Schibsted er hjernen alene bak noe som helst. Suksessen er et resultat av veldig mange dyktige mennesker som jobber godt sammen. Og så er det tatt noen djerve valg. Både nå, og i løpet av de siste 20 årene. Mange av dem ble tatt allerede av Kjell Aamodt og hans ledergruppe.
SATSer videre
Musikken i løpesalen har begynt å spille. Amir Poursharif har montert mikrofonen. Er dere klare?
Dersom aksjonærene på Oslo Børs skal få opp pulsen må Gravir finne på noe lurt. Norden mangler ikke akkurat treningssentre. Norge har rundt 1.200 av dem. Men medlemmene er på vei tilbake til SATS nå og snart på nivå med før pandemien, hevder konsernsjefen.
– Det norske og nordiske markedet er et ganske modent marked, sammenlignet med resten av Europa. Konkurransen er stor, antall sentre er høyt i forhold til befolkningen og markedet har et bredt tilbud fra lavprisaktører, til fullserviceaktører som SATS, til mer nisjeaktører. Vi ser at kjedene tar markedsandeler fordi det også i vår bransje er viktig med skala.
Gravir mener vi ikke må glemme megatrendene. Vi sitter stadig mer stille. Vi må bevege oss, hverdagsaktiviteten er i ferd med å forsvinne. Den blir erstattet av robotstøvsugere og elektriske sparkesykler.
– En stor andel av befolkningen møter ikke anbefalingene om tilstrekkelig aktivitetsbehov. Og her mener vi SATS og andre aktører spiller en viktig rolle. SATS sin visjon er å gjøre folk sunnere og gladere – og her er trening helt avgjørende. Heldigvis er fokus på helse og sunn livsstil en av de sterkeste globale megatrendene, og vi ser at flere og flere begynner å trene.
– Da begynner vi, skriker løpeinstruktøren.
Pulsen skal opp.
