Neste uke avsluttes høringsrunden om forslagene om å stramme inn på boliglånsforskriften. Bransjeorganisasjonen Finans Norge går i sin høringsuttalelse imot forslagene om innstramminger.
Finanstilsynet foreslo i september at maksimalt lån settes ved 4,5 ganger bruttoinntekt, mot 5 ganger i dag. Dessuten vil tilsynet stramme inn på fleksibilitetskvoten fra 10 prosent av nye utlån (8 prosent i Oslo) til 5 prosent i hele landet.
To kjappe endringer?
Finans Norge mener at forskriftene for boliglån og forbrukslån bør videreføres uendret «inntil ny finansavtalelov er vedtatt». Organisasjonen mener at de to forskriftene må ses i sammenheng med denne loven, og at det er uheldig med endring i forskriften først ved nyttår, og så igjen en gang neste år når finansavtaleloven er vedtatt.
Dersom det likevel blir endringer i forskriftene fra nyttår, bør det ikke bety innstramming i bankenes fleksibilitetskvoter eller en lavere maksimalgrense for gjeldsgrad, mener Finans Norge. Selv om boligprisene har steget siden mai, er gjeldsveksten ned over tid. Organisasjonen støtter seg også på at Norges Bank mener det ikke er behov for endring i kravene til utlånspraksis nå.
Tidsbegrenset
Finans Norge er også motstander av å gjøre forskriftene permanente. «Når risikonivået avtar, bør følgelig ansvaret for utlånspraksis fullt ut tilbakeføres til bankene», argumenterer bankenes organisasjon. Derfor bør forskriften ha to års varighet.
