Kliss fra Gahr Støre

Selv etter at liberaliseringen av drosjenæringen er satt ut i livet, fra den 1. november i år, vil drosjesjåførene og politikere ha omkamp. De vil ikke avvente, samle fakta og se hvordan det virker. Etter mange års utredninger, analyser og høringer, samt et halvt års utsettelse på grunn av coronapandemien, bruker Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre ren sosialpornografi i et forsøk på å stoppe eller bremse reformen.

Det er klissete.

I Dagsavisen skriver Gahr Støre at «frislippet i taxinæringen er nærmest skreddersydd for å gjøre det enda vanskeligere å leve av taxikjøring, på tross av lange arbeidsdager».

Arbeiderpartiet må tilbake i landets ledelse, skriver Gahr Støre, fordi «noen har nemlig en pappa eller en mamma som kjører taxi. Vi trenger en regjering som skjønner dette».

I disse coronatider er det selvfølgelig ikke lett å være drosjesjåfør, fordi antall turer går ned i byene (mange turer forsvinner på grunn av hjemmekontor), i distriktene og til og fra landets flyplasser, og inntektene blir lavere. De fleste drosjesjåfører må arbeide lengre dager for å oppnå samme inntekt som tidligere.

Men dette er ikke normalen. Coronapandemien går over. Det blir en hverdag igjen også for taxisjåfører.

I denne nye hverdagen vil det trolig bli flere drosjer (taket er fjernet), større konkurranse og lavere priser (takster). Gahr Støre tror det vil  «gjøre det dyrere for kundene».

Det er en allmenn oppfatning (i hvert fall i Oslo-området) at taxi er dyrt, og antall turer faller hvert år. Det er naturlig at det er en sammenheng.

Motstanderne av reformen, på sin side, hevder at det blir for mange drosjer, som gir færre turer og mer venting, og da må prisene settes opp.

At flere drosjer betyr at prisene må ned for å lokke kunder, anses som merkelig eller umulig.

Men det var nettopp det som skjedde da Uber kom. Bilene var ofte bedre (flere kategorier), takstene lavere og bestillingsprosedyren (med egen app) enklere.

Det har vært og vil bli en teknologisk fornyelse også for taxinæringen.

Dette skjønner også Jonas Gahr Støre, og han vinkler derfor i stedet på «mamma og pappa som kjører taxi».

Mamma og pappa kjører ikke bare taxi

Men mamma og pappa gjør jo alt mulig i samfunnet. De kjører ikke bare taxi.

Den gifte studenten, som ofte har barn også, ønsker kanskje å skaffe noe av inntektene (i tillegg til lån og stipendier) ved å kjøre drosje på deltid, for eksempel ved topper under høytidsdager eller ved mange flyankomster, og nå blir dette lett. Løyve får alle.

Er dette deltidsarbeidet noe mindreverdig i forhold til mamma og pappa som kjører?

Er sykepleiere som hverken kan eller vil arbeide heltid, skadelig for samfunnet? Sannheten er vel at helsesektoren ville ramle sammen uten en god porsjon deltidsarbeid.

Drosjenæringen, som også helsesektoren, er næringer hvor det ikke er nødvendig å verne de heltidsarbeidende. Vi trenger alle.

De drosjeførene som ikke orker eller vil dette, får parkere bilen som ofte eies av andre sjåfører og eiere. At alle skal ha heltidsstillinger i en bransje som er kjennetegnet av trafikktopper over dagen og året, er ulogisk for oss. Mamma og pappa kan godt bli hjemme en del av døgnet.

I drosjekøene leter vi alltid etter den billigste (er ofte Oslo Taxi). Det behøver Jonas Gahr Støre kanskje ikke gjøre, men vi er ulike der også.

Noen drosjer vil sikkert “lure oss” ved å heve takstene, men markedet knekker de dyreste, til slutt.

Rop ikke på mamma og pappa.