Inneværende år er preget av enorme kontraster i energimarkedet. Etterspørselssjokket har sendt oljeprisen til bunns, og produsentene er i overlevelsesmodus.

Fornybare energiselskaper er derimot i bedre humør. Myndighetene har vridd stimulansepakker i grønn retning, og ESG-bølgen fortsetter blant investorer.

Den politiske oppslutningen rundt fornybar energi er også økende globalt, nylig eksemplifisert gjennom valget i USA. New Mexico er først i skuddlinjen om det blir forbud mot nye skiferoljelisenser på føderalt land. Likevel stemte delstaten klart blått.

Komparativt fortrinn

Havvind er ikke lenger en nisjeteknologi avhengig av generøse subsidier. En rekke prosjekter i Europa har blitt sanksjonert uten støtte ettersom både finansierings- og utbyggingskostnaden stuper.

I Gartners teknologimodningskurve er havvind nå forbi forventningsboblen og på god vei inn i den kommersielle skaleringsfasen.

Teknologien er fortsatt dyrere enn landbaserte vind- og solparker, men innehar et viktig fortrinn. Den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden til nye havvindturbiner er rundt dobbelt så høy som for andre fornybare kilder.

Etter hvert som fornybart blir en stadig større andel av energimiksen, er denne egenskapen verdifull i perioder der solen ikke skinner.

Maritime vindmøllers tiår

Land som Tyskland og Storbritannia ser ut til å anerkjenne fortrinnene og har nylig lansert havvind som bærebjelken i sine respektive energiplaner.

Tyskland skal mer enn doble installert kapasitet frem mot 2030, og Storbritannia ønsker å firedoble sin kapasitet i samme periode. Når sistnevnte målet sitt, vil havvind bli den største fornybare energikilden i landet.

Også i Asia og Amerika er ambisjonene hevet. Brasil har eksempelvis gått fra tilnærmet null til å annonsere ti større prosjekter i år. 

Til sammen venter bransjeorganisasjonen GWEC mer enn en seksdobling i total installert kapasitet gjennom tiåret, men med tempoet havvind vokser nå, er disse prognosene ofte utdatert idet de blir publisert.

Sen adopsjon driver profitten

Flere av de internasjonale oljeselskapene har blitt pådrivere i utviklingen. Deres sosiale driftslisens utfordres i stadig større grad som en følge av økt fokus på klimaendringer, og en rekke oljeprodusenter ønsker å fornye denne gjennom en bredere portefølje.

Aktører som BP og Shell har begge uttalt at 2019 trolig var toppunktet i deres oljeproduksjon, mens investeringene isteden blir rettet mot gass og fornybart.

Nye aktørers strategiske inntog i havvindmarkedet har brakt avkastningskravet enda lavere til glede for de etablerte spillerne. Dette ble illustrert godt da BP kjøpte seg inn i to av Equinors lisenser utenfor USA til rundt ti ganger den opprinnelige prisen.

De aller største vinnerne var de første på banen, hvor særlig Ørsted kan nevnes. Som med andre fornybare energiteknologier, forble subsidiene statiske over en lengre periode, mens kostnadene falt drastisk. Utfallet var ekstremavkastning i den tidlige fasen.

Investeringsmuligheter i servicenæringen

Utsiktene til kraftig aktivitetsvekst de neste årene er godt nytt for norsk leverandørindustri. Oljeservicenæringen prises på historiske bunnivåer, men flere av selskapene har også betydelig eksponering mot havvind.

Når markedet er villig til å prise ett virksomhetsområde vesentlig høyere enn andre, åpnes det muligheter for strukturell akrobatikk. 

Markedsverdien til Aker Offshore Wind er eksempelvis høyere i dag enn prisingen av hele det gamle Aker Solutions gjennom store deler av andre kvartal.

Subsea 7 er et annet selskap som kan gjøre noe lignende. Havvind utgjør i dag rundt 30 prosent av ordreboken, og jeg blir ikke overrasket om denne ESG-vennlige virksomheten etter hvert finner veien til en egen listing.

Ankerhåndteringsfartøy kan også bli en langsiktig vinner dersom flytende vindmøller når kritisk masse, da disse ligger an til å bli flyttet på samme måte som rigger. Slår dette til, vil nattemørket byttes ut med solskinn i ett av de hardest rammede oljeservicesegmentene.