OECD anslår nå veksten i norsk fastlandsøkonomi til 3,1 prosent neste år og 1,4 prosent i 2022, etter et fall på 3,2 prosent i år.

Her ligger det et ganske kraftig vekstpotensial hvis spareraten går ned fra 11 prosent til 8 prosent

Øystein Dørum, NHO

Da er det blant annet lagt til grunn at spareraten faller fra 16,6 prosent i år til 11,1 prosent i 2022, men at den ikke er helt normalisert til nivåene før pandemien (8,1 prosent i 2019 og 5,9 prosent i 2018).

– Det er litt anyone's guess. Men her ligger det et ganske kraftig vekstpotensial hvis spareraten går ned fra 11 prosent til 8 prosent, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.

Da vil privat forbruk i 2022  stige fra OECDs anslag på i underkant av 2 prosent til rundt 5 prosent, og løfte BNP med rundt halvannet prosentpoeng, ifølge Dørum. Oppsidepotensialet er enda større dersom forbrukerne ikke bare vender tilbake til gamle sparerater, men til og med bruker litt ekstra for å veie opp for perioden med lavere forbruk under pandemien.

 OECD viser til at både husholdninger og bedrifter har større bankinnskudd enn vanlig, i Norge og i andre land. Også bedriftenes investeringer kan stige mer enn hva OECD har lagt til grunn, ifølge Dørum, som selv legger frem egne prognoser 10. desember.

Varig tap

I OECDs prognoser for Norge har BNP-banen ved utgangen av 2022 samme stigningstakt som prognosene fra slutten av 2019, men nivået er 3,7 prosent lavere.

– Gitt disse prognosene, er de nær 4 prosentene noe som er tapt for alltid?

– Jeg er tilbøyelig til å svare ja, sier Dørum som dessuten er i tvil om stigningstakten fremover vil være som før.

Full normalisering av spareraten eller forbruk som veier opp for den økte sparingen kan altså dempe tapet.

– Men likevel: ja, det vil være et varig tap. Kanskje ikke nær 4 prosent. Men krisen er dømt til å påføre oss økonomisk varig tap, sier Dørum, og viser til effekter på Oljefond, arbeidsledighet og konkurser.

Samtidig understreker han at sammenligningen da er med en tenkt verden uten andre overraskelser, som typisk er negative.

– Det var coronaen som traff oss, men andre ting kunne også truffet oss, sier Dørum.

OECD ber norske politikere stå klar til å handle på ny. Politikken bør fokusere på å hjelpe bedrifter til å overleve nedturen, inkludert overgang til ny virksomhet. 

Foruten bedring av generelle rammevilkår ønsker Dørum gunstigere opsjonsbeskatning og andre tiltak for å stimulere til oppstart av ny virksomhet.

– Fordi staten har dype lommer er langsiktig og kan ta mye risiko, er dette kanskje tiden for investeringer i CCS, vindmøller og utslippsfrie ferger, sier han også. 

Han ser også behov for en Chapter 11-aktig konkurslovgivning som legger til rette for å sikre videre drift, «ikke ukontrollert partering».

Dessuten har bankene en rolle i hjelpe bedrifter over kneika og i å finansiere nye virksomheter, understreker han.

Vaksinen løfter veksten

OECD spår en vekst i verdensøkonomien på 4,2 prosent i 2021 og 3,7 prosent i 2022, drevet av gode vaksinenyheter.

Les også

OECD: Verdensøkonomien kan være tilbake på nivået før pandemien i 2021

Den globale økonomien kan komme tilbake til nivået før pandemien innen utgangen av neste år, men veksten blir trolig ujevn, spår OECD.

– Det er ikke vesentlige endringer i forhold til hva de mente i august, men de er sikrere i sin sak om at vaksinene rulles ut neste år, sier Dørum.

– Vesentlig risikofaktorer er en tredje smittebølge før vaksinen er rullet ut, og at vaksinen ikke virker som forventet og  først og fremst er sykdomshindrende, ikke smittehindrende. 

Lav vilje til å ta vaksinen er også en risikofaktor.

– Det er ikke nok bare å ha en vaksine. Utrullingen kan gå tregere, sier Dørum.

Verdensøkonomien kan være på nivå med før pandemien i løpet av 2021, tror OECD, men selv ved utgangen av 2022 vil nivået være 5 prosent lavere enn hva trenden tilsa i 2019.