Onsdag offentliggjorde Finanstilsynet sin halvårlige rapport Finansielt utsyn. Der understreker tilsynet at banker og forsikringsforetak må ta høyde for at det fortsatt er stor usikkerhet om coronapandemiens videre forløp og økonomiske virkninger. 

Usikker fremtid

Norge opplevde i likhet med resten av verden en brå og kraftig økonomisk nedgang da coronapandemien i vår utløste strenge smitteverntiltak med omfattende nedstengninger. Lavere smitte ga grunnlag for en gradvis gjenåpning av samfunnet gjennom sommeren. Utover høsten har flere land igjen opplevd en sterk økning i antall smittede personer.

– Den videre utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi er usikker og vil i stor grad avhenge av utviklingen i smitten, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

– Tilgang til vaksiner vil etter hvert gi grunnlag for å avvikle inngripende smitteverntiltak. Det vil likevel kunne ta lang tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på samme nivå som før pandemiutbruddet, sier han. 

Finanstilsynsdirektøren kommer så med sin advarsel:

– Enkelte næringer kan også stå overfor varige endringer i etterspørselen. Banker og forsikringsforetak må derfor ta høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig. 

Bankene må ta høyde for økte tap

«Bankenes utlånstap har økt som følge av krisen, men økningen er så langt moderat og i stor grad knyttet til oljerelaterte engasjementer», skriver tilsynet i rapporten.

Videre understrekes det:

«Ettersom store deler av næringslivet er påført vesentlige inntektstap, er det en risiko for at latente tap kan være undervurdert i bankenes tapsavsetninger». 

Bankenes regulatoriske kapitaldekning er høy og har økt det siste året. En vesentlig del av denne økningen skyldes imidlertid regelverksendringer som ikke medfører en reell bedring i bankenes soliditet, påpeker tilsynet. 

«Erfaring fra tidligere kriser har også vist at det kan ta tid før utlånstapene fullt ut blir bokført i bankenes regnskap. Bankene må derfor ta høyde for at utlånstapene kan øke betydelig framover», skriver tilsynet. 

Urolig for høy gjeld

Ifølge Finanstilsynet er gjeldsbelastningen i norske husholdninger på et svært høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land, og utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi.

Veksten i husholdningenes gjeld har avtatt noe de seneste årene, men har økt igjen siden i sommer. Årets boliglånsundersøkelse fra Finanstilsynet, som ble offentliggjort i november, viser at en stor og økende andel av nye boliglån tas opp av låntakere med høy samlet gjeld i forhold til inntekten. Flere har også høye boliglån relativt til boligens markedsverdi, ifølge tilsynet. 

«Boligprisene falt noe i både mars og april, men årsveksten har etter det tatt seg opp. I oktober var tolvmånedersveksten 7,1 prosent. Det er klart høyere enn de siste årene. Lavt rentenivå, økte boligpriser og svakere inntektsutvikling i husholdningene kan føre til at husholdningenes samlede gjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere i tiden framover», skriver tilsynet. 

Det bekymrer finanstilsynsdirektøren: 

– Høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, sier Baltzersen.