Stadig færre rigger og offshore serviceskip
Det blir stadig færre offshore serviceskip og borerigger i den norske flåten, selv om det nå bestilles enkelte nybygg til havvind-industrien.


Ved månedsskiftet september/oktober var antallet offshore serviceskip under norsk kontroll redusert til 561, tilsvarende 31 prosent av den totale norske utenriksflåten.
På knappe to år er tallet falt med 32 enheter, eller 5,4 prosent. Det viser fersk statistikk fra Rederiforbundet.
Lenge var rederier med plattformforsynings-, ankerhåndterings-, subsea- og seismikkskip de store vinnerne i norsk shipping. Høye rater og solide resultater kombinert med rask vekst gjorde at bransjen i flere år fremsto svært som attraktiv.
For drøye to år siden inkluderte denne delen av den norske utenriksflåten godt over 600 fartøyer.
Riggfall
Men enda kraftigere er det prosentvise fallet i den norske flåten av mobile offshoreinnretninger, det vil si bore- og boligrigger.
Siden utgangen av 2018 er antall slike enheter redusert med 16,2 prosent fra 37 til 31, viser oppdaterte data.
Oljeprisfallet i 2014 etterfulgt oljeselskapenes kostnadskutt ble det store vendepunktet og starten på den langvarige nedturen som har tvunget de fleste rederiene i bransjen til å måtte gå flere krevende runder med banker og andre långivere.
Flåteverdier for 200-250 milliarder kroner er tapt og det er bare smuler igjen av de børsnoterte selskapene i bransjen. Solstad Offshore og Havila Shipping har nylig fullført enda en restruktureringsrunde og fått sanert deler av den tyngende milliardgjelden.
DOF og flere andre selskaper forhandler fortsatt med bankene om tilsvarende løsninger.
Samtidig er markedet både for offshore serviceskip og rigger svakt. Ved utgangen av tredje kvartal beregner Rederiforbundet at bare 19 av de norskkontrollerte riggene - det vil si 61 prosent - var i arbeid. De resterende 12 lå i opplag eller gjennomgikk reparasjonsarbeider.
– Svært krevende
Det eksakte opplagstallet for offshore serviceskipsflåten er ikke kjent, men også her er svært mange skip ute av markedet.
I begynnelsen av september var 160 norske og norskkontrollerte offshore serviceskip uten beskjeftigelse, og de fleste av dem befant seg i opplagsbøyene. Næringen fryktet da at antallet ville øke til 200 frem til årsskiftet.
– Situasjonen i offshoreflåten er fortsatt svært krevende, sier adm. direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.
– Vi er nå på vei inn i en sesong hvor det normalt sett er redusert aktivitet. Hvordan opplagstallene ender ved årsskiftet er for tidlig å si. Vi håper ikke de dystreste spådommene slår til, sier Solberg.
Totalt fortsetter imidlertid den norske utenriksflåten å vokse både målt i antall skip og i millioner dødvekttonn. Tallet på skip som seiler under norsk flagg - NIS eller NOR - er nå 851.
NIS-vekst
Veksten kommer i segmentene for konvensjonell shipping, som tank- og tørrlast pluss gasstankfart.
Det er NIS-flåten - skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister - som har størst vekst. Der er antallet nå kommet opp i 685.
Pr. 1. oktober besto den norske utenriksflåten av 1.801 skip på totalt 52,7 millioner dødvekttonn.
Ordreboken teller også ni offshore serviceskip, hvorav seks er spesialbygd tonnasje beregnet på bruk i det raskt voksende havvindmarkedet. Foruten Østensjø Rederi i Haugesund (se egen sak) har også Arne Blystads OHT bestilt nybygg til dette segmentet.
