På mandagens ESG-konferanse lanserte Yara sine planer om full elektrifisering av ammoniakkfabrikken i Porsgrunn. Det vil kutte utslippene med 800.000 tonn CO2 pr. år.
Norge slapp i fjor ut 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra bruk av fossile energikilder, slik at Herøya-fabrikken alene sto for rundt 1,6 prosent av de samlede norske utslippene. En elektrifisering av fabrikken vil kutte utslippene tilsvarende 300.000 personbiler.
Det er likevel innen skipsfart at Yara ser de virkelig store mulighetene til å få ned CO2-utslippene.
– Ammoniakk er den mest lovende hydrogenbæreren og et utslippsfritt drivstoff til skipsfarten, sier konsernsjef Svein Tore Holsether.
Yara er i dag verdensledende innen produksjon, logistikk og handel av ammoniakk.
Lite diskutert
De seneste månedene har europeiske land lansert hydrogenplaner for flere titalls milliarder euro. Tyskland, Nederland og Spania skal investere 9 milliarder euro hver i hydrogenproduksjon, mens både Frankrike og Portugal skal bruke over 7 milliarder.
Totalt har EU som mål å produsere cirka 40 gigawatt (GW) med grønn hydrogen i 2030. Til sammenligning ble det i fjor solgt elektrolysører, som splitter ut hydrogen fra vann ved hjelp av strøm, med en samlet kapasitet på 0,1 GW.
– Det er veldig mange hydrogenprosjekter i dag, men spørsmålet om hvordan hydrogenet skal brukes er ikke like mye diskutert, sier Holsether.
– Vi mener både ammoniakk og gjødselproduksjon har et enormt potensial. Vi har dessuten mulighet til å bruke vår infrastruktur til å drive dette fremover, og gjøre det i en slik skala at stordriftsfordeler oppnås, legger han til.
En omdanning av hydrogen til ammoniakk før det tas i bruk løser dagens problem med å lagre og frakte hydrogen, ifølge Holsether.
Snakker med mange
Yara-sjefen sier de i lang tid har hatt samtaler med den danske shippinggiganten Maersk med tanke på å gjøre ammoniakk til fremtidens drivstoff innen skipsfart.
Gjødselgiganten er også medlem av Ammonia Energy Association og av Zero Emission Energy at Sea (ZEEDS), som begge ser nøye på denne muligheten.
– Rederne har allerede kommet et stykke på veien med hvordan de skal kutte sine utslipp, men det tar tid å bytte ut flåten. Skal de nå sine mål, må de derfor over på nullutslippsskip, sier Holsether.
Han mener hydrogen er et godt alternativ for skip som skal bevege seg over korte distanser, som mange ferger i Norge gjør. Når avstandene blir større, er imidlertid energitettheten i hydrogen for lav til at det kan brukes.
Enormt marked
– Maersk har tre hovedspor; ammoniakk, biofuel og alkoholer. De to sistnevnte alternativene har utslipp på skipet, men det har ikke ammoniakk. Det er dette som gjør grønt hydrogen og ammoniakk så interessant, sier Holsether.
– Så Yara skal bli en drivstoffprodusent i fremtiden?
– Ja, det er helt klart en mulighet. Det finnes ammoniakk over hele verden, men nå handler det om å få tilgang til grønn ammoniakk. Da er det noen som må produsere det, og vi ønsker å være en av initiativtagerne for å få det til, sier Holsether.
– Dette kan bli enormt marked. For å dekke dette markedet må det produseres mye mer ammoniakk enn det gjøres i dag, legger han til.
Vanlig anbudsprosess
Når det gjelder Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya brukes det i dag naturgass til først å produsere hydrogen, før det igjen så omdannes til ammoniakk.
For å få til en elektrifisering av Herøya-produksjonen anslår Holsether at det trengs elektrolysører med en samlet kapasitet på cirka 450 megawatt, eller mer enn fire ganger det globale salget i fjor.
Yara og Nel har i dag et pilotprosjekt gående på Herøya som er 5 megawatt stort.
For å få til en fullskala overgang til en grønn ammoniakkproduksjon søker Yara nå partnere og offentlig støtte. Med nødvendig støtte og rammeverk vil prosjektet kunne være i drift i 2026, ifølge selskapet.
– Dette blir en stor investering i elektrolysører. Vi vil kjøre en vanlig anbudsprosess, der forskjellige elektrolysørprodusenter vil være med å kjempe om det prosjektet, sier Holsether.
