I forrige uke kom Finanstilsynet med et tilsynelatende rutinemessig rundskriv om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko.
Rundskrivet, som presiserer at finansiering av eiendomsprosjekter skal regnes som høyrisiko, og dermed ha en risikovekt på 150 prosent, medfører en innstramming i bankenes mulighet til å finansiere boligprosjekter.
Vil falle med 3 prosentpoeng
Mange banker vil påvirkes av regelverkspresiseringen fra Finanstilsynet, men nisjebankene Nordic Corporate Bank og Pareto Bank vil nok påvirkes mer enn de fleste.
Bankanalytiker Vegard Toverud i Pareto Securities har regnet seg frem til et ganske kraftig fall i Pareto Banks rene kjernekapitaldekning som følge av innstrammingen.
– I utgangspunktet hadde Pareto Bank 7,2 milliarder i eiendomsutvikling ved utgangen av tredje kvartal. Dersom man legger en risikovekt på 150 prosent til grunn og uten andre grep vil Pareto Banks rene kjernekapitaldekning falle med 3 prosentpoeng, fra 17,3 prosent til 14,3 prosent, sier Toverud.
Og da er Pareto Bank bare marginalt over kravet til ren kjernekapitaldekning på 14,2 prosent.
Forstår frustrasjonen
Bankene med egne interne risikomodeller (IRB) har allerede en viss kapitalfordel, og med presiseringen som nå har kommet blir IRB-bankenes fordel enda større sammenlignet med standardmetodebankene.
– Finanstilsynets europeiske henvisning leses ikke nødvendigvis likt av alle, men det ser ut til at man har bestemt seg allerede nå for en risikovekt på 150 prosent på all eiendomsutvikling. Jeg forstår frustrasjonen til bankene som blir påvirket av dette, sier Toverud til Finansavisen.
En risikovekt på 150 prosent er dobbelt så høyt som risikovekten på forbrukslån, for å sette det litt i perspektiv. Den nye Basel-standarden som skal gjelde fra 1. januar 2023, kan innebære at risikovektene reduseres til 100 prosent, slik mange av bankene har tatt utgangspunkt i frem til nå.
Bankene må vurdere
I mellomtiden må standardmetodebankene som blir påvirket av regelverksinnskjerpingen ta stilling til hvordan de strategisk skal agere.
– Bankene må vurdere om de skal fortsette å ta inn forretning på like betingelser, men med dårligere utdeling til egne eiere, og med mindre fleksibilitet på kapitalen. Alternativt må de vurdere om de skal begrense eksponeringen mot disse markedene i mellomtiden, men da kan de få et problem i 2023, når risikovektene mulig nedjusteres. Da kan de ha mistet lånevolum eller forretningsforbindelser, sier Toverud.
Finansavisen har vært i kontakt med Pareto Bank for en kommentar, og adm. direktør Tiril Haug Villum skriver følgende på en e-post mandag ettermiddag:
«Vi jobber fortsatt med å sette oss inn i innholdet i rundskrivet og har igangsatt ulike aktiviteter i den sammenheng. Tematikken er sammensatt og kompleks. Vi trenger fortsatt noe tid til å vurdere hva dette faktisk innebærer og koblingen til CRR (EUs kapitalkravsregelverk red. anm.). Vi kommer tilbake når vi har en forståelse av dette, men er dessverre ikke der ennå».
Pareto Bank-aksjen falt 4 prosent på en ellers flat Oslo Børs mandag.
