– Norges Bank har bommet på boligprisene med 11 prosent på noen få måneder, etter at de kuttet renten til null i mai, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets.

– Kommer det til å påvirke pengepolitikken? Nei, ikke akkurat nå. Men kommer det til å påvirke pengepolitikken de neste to årene? Jeg er veldig sikker på det, sa han under meglerhusets webinar om utsiktene for neste år tirsdag formiddag.

Boligprisene har steget markert gjennom året.

– Rentene vi i dag har er for lave til å stabilisere økonomien, en problemstilling vi har vært godt kjent med i Norge de siste årene. 

Husk: Hør aldri på hva Norges Bank sier om rentene, for de bommer alltid

Harald Magnus Andreassen, SpareBank 1 Markets

Også lange renter vil stige, tror Andreassen, basert på tidligere mønstre over to–treårsperioder.

– Jeg tror vi står foran en periode der renten skal opp en 200 basispunkter fra bunnen. Vi har tatt 50 basispunkter allerede og har fortsatt en del igjen før vi kommer opp på et normalt eller høyt rentenivå, sier han om lange renter. 

Norsk BNP var i 2020 ned 11 prosent på det meste. Nå er nivået 1,5 prosent lavere enn før coronaen, mens Norges Bank for et par måneder siden ventet at vi ville være 3 prosent under.

– Norges Bank kommer til å øke renten tidligere enn Norges Bank har sagt. Husk: Hør aldri på hva Norges Bank sier om rentene, for de bommer alltid, sier Andreassen, men legger til:

– Det er ikke bare Norges Bank som gjør det, forresten. 

– Når venter du første renteheving?

– I Norge i tredje eller fjerde kvartal 2021, svarer Andreassen.

– Men juni er ikke umulig, selvsagt. Og skjer det først i fjerde kvartal 2022, har noe gått skikkelig galt!

Norges Bank har indikert første renteheving i begynnelsen av 2022, men kommer med ny rentebane torsdag denne uken.

Livet tilbake til normalen

Vareproduksjonen trekker opp, mens mange tjenester ligger flere titalls prosent lavere.

– Men alt i alt, vi kommer til å se at vi får kontroll over coronaen, og at økonomien kommer tilbake.

Livene våre er tilbake til normalen raskere enn mange har ventet, mener Andreassen. Men finansmarkedene har i stor grad tatt høyde for det allerede. Og investeringsnivået er allerede høyt, så det blir ikke så mye drahjelp derfra fremover.

Industriproduksjonen globalt er nå på et nivå som er høyere enn før coronaen, ifølge Andreassen: Kina ligger over, Norge ligger et par prosent under, USA ligger 5 prosent under.

– I første kvartal vil sentralbankene begynne å tenke på å heve renten. I andre kvartal vil de begynne på å heve renten. I tredje kvartal vil de si at de ikke kan kjøre på som de har gjort, sier sjeføkonomen.

Lav effekt av smittebølge 2

På kort sikt er den andre smittebølgen verre enn Andreassen hadde trodd.

– Jeg trodde det skulle være under kontroll i slutten av november. Den analysen holder ikke helt. Det stiger i USA, det stiger i Nederland, sier Andreassen.

– I Danmark stiger det loddrett. Foreløpig er nivået lavt, og helsevesenet klarer å håndtere det. Men det kan ikke fortsette sånn i to–tre uker til. Da er også Danmark kokt.

Globalt ser han likevel ingen effekt av den nye smittebølgen på makrotallene. I Europa er det en viss effekt, men innkjøpssjefsindeksene tilsier en mer moderat nedgang enn i vår.