Tirsdag sendte Konkurransetilsynet sjokkbølger i dagligvarehandelen ved å varsle 21 milliarder kroner i gebyrer for prissamarbeid. 

NorgesGruppen får et gebyr på 8,8 milliarder kroner, mens Rema 1000 (Reitangruppen) og Coop blir straffet med henholdsvis 7,4 og 4,8 milliarder.

– Vi er helt i sjokk og forstår ingenting av dette, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

Varehandelsekspert Odd Gisholt uttalte til Finansavisen (se egen sak) at Konkurransetilsynets vurdering om at prisjegerordningen har ført til høyere priser i Norge er «det glade vanvidd».

– Det er en fin beskrivelse, sier Takle Friis.

Spiser opp egenkapitalen

Og det er god grunn til at Coop er i sjokk, for gebyret kan potensielt spenne ben på hele organisasjonen. Går man gjennom historiske regnskapstall fra 2000 har Coop akkumulert et overskudd på 4,8 milliarder kroner, som vil bli spist opp med et jafs hvis gebyrene blir gjeldende.

Ved utgangen av 2019 hadde Coop en egenkapital på i overkant av 6 milliarder kroner, mens kontantbeholdningen utgjorde 663 millioner. 

Gebyret fra Konkurransetilsynet utgjør dermed 80 prosent av egenkapitalen, og kjeden har ikke tilstrekkelig med cash til å dekke kravet.

– Har dere tenkt på hvordan gebyret eventuelt skal finansieres?

– Nei, det har vi ikke tenkt på. Vi konsentrerer oss i første omgang om å få stoppet galskapen, sier Takle Friis.

Vi konsentrerer oss i første omgang om å få stoppet galskapen

Bjørn Takle Friis, Coop

Vil gå rettens vei

De fire seneste årene har Coop omsatt for mellom 47 og 50 milliarder kroner, og på bunnlinjen har det vært igjen henholdsvis 380, 378, 807 og 380 millioner.

Siden Coop utbetaler kjøpeutbytte på 1,5 prosent til samvirkelagene blir salgsinntektene i regnskapet redusert. I 2019 utgjorde dette tallet 304 millioner kroner.

– Konkurransetilsynet har kjent til prisjegerordningen i ti år. Denne ordningen er ikke svekkende for forbrukerne; den er fremmende. Da føles det veldig rart å få en bot på 5 milliarder kroner, sier Takle Friis.

GALSKAP: Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop raser mot Konkurransetilsynet. Foto: Coop Norge

– Hva skal dere gjøre nå?

– Vi skal gå gjennom 220 sider for å prøve å forstå hva de mener, og så kommer vi med tilsvar. Hvis vi ikke når frem, går vi rettens vei.

– Så dette kan ta litt tid?

– Ja, jeg tipper at vi har glemt alt om corona når dette er over, sier kommunikasjonsdirektøren.

Kan påvirke børsnoteringen

I 2019 omsatte Reitangruppen for snaut 97 milliarder kroner og satt igjen med et overskudd på 3,35 milliarder.

For Reitangruppen vil «bare» snaut 2,5 års inntjening bli brukt for å dekke inn gebyret. Men spørsmålet er hvorvidt konsernet har nok likvider, siden kontantbeholdningen er på 1,6 milliarder kroner.

Ved utgangen av fjoråret var den bokførte egenkapitalen i konsernet på snaut 32 milliarder kroner, men Finansavisen har beregnet de reelle verdiene til opptil 65 milliarder.

Odd Reitan har planer om å dra handelsvirksomheten med kjente kjeder som Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven og Uno-X på børs. Med et potensielt gebyr på 7,4 milliarder kroner hengende over seg blir det ikke en lett prosess.

Heller ikke nok cash

NorgesGruppen hadde i fjor en omsetning på 90 milliarder kroner og et årsresultat på 2,4 milliarder, som er på nivå med tidligere år.

Gjør man samme regneøvelse som ovenfor, vil 3,5 års inntjening forsvinne for Johannson-familiens dagligvaregigant. Ved utgangen av fjoråret var egenkapitalen bokført til 21,9 milliarder kroner. Dermed utgjør det foreslåtte gebyret 42 prosent av NorgesGruppens egenkapital.

Kontantbeholdningen til NorgesGruppen var ved årsslutt i fjor på 1,6 milliarder kroner, hvilket ikke er nok til å dekke gebyret.