Klokken tikker hastig ned mot Norwegians NAS generalforsamling på torsdag. Ikke bare skal et slag om Norwegians finansielle fremtid finne sted – etter alt å dømme vil utfallet på torsdag også få avgjørende betydning for Norwegians langdistansetrafikk, og det kan gi konsekvenser for et prestisjespill i kulissene på Fornebu.

På torsdag skal aksjonærene stemme over en utvanning på opptil 95 prosent, om nye konverteringer av gjeld skal finne sted – hvor kreditorene innen flere ulike gjeldsklasser, seniorlån og leasinggjeld vil få aksjer eller nye evigvarende lån – og en en emisjon på inntil 4 milliarder kroner.

Disse transaksjonene kommer på toppen av flere drastiske hendelser denne høsten som vil gå inn i Norwegians historie:

• 9. november: Flyselskapet får tommelen ned av næringsminister Iselin Nybø (V).
• 10. november: Norwegian offentliggjør sine blodrøde regnskaper for tredje kvartal.
• 18. november: Selskapet søker om konkursbeskyttelse i Irland.
• 3. desember: Norwegians aksjonærer innkalles til en ekstraordinær generalforsamling 17. desember.
• 7. desember: Søknaden om konkursbeskyttelse i Dublins High Court blir godkjent.
• 8. desember: Norwegian søker også om en rekonstruksjonsprosess i Norge, og denne godkjennes samme dag.

Og mens finansene tydelig viser at selskapet ligger nede med brukket rygg, og mens det er aksept blant kreditorene og leasingselskapene for selskapets konkursbeskyttelse, pågår det intense diskusjoner om hvordan «Nye Norwegian» skal se ut.

Ekspertisen vs. bensinstasjonen

For at Nye Norwegian skal være flyvedyktig er det flere som krever at langdistansesatsningen legges ned tvert – en satsning som aldri har vært lønnsom. Det er også flyrutene over Atlanterhavet og til Asia med Dreamlinerne som bygger mest gjeld i Norwegian.

I Norwegians styre skal det være to sterke stemmer som ønsker å legge ned langdistansesatsningen:

Dette skal være styrerepresentantene Jaan Albrecht Binderberger og Christine Browne, som også er de to representantene med mest flyerfaring i styret.

Samtidig skal styreleder Niels Smedegaard ikke være en like stor motstander av Norwegians aktivitet på langdistanse, noe som også faller sammen med at konsernsjef Jacob Schram drømmer om et visst antall avganger til New York for Nye Norwegian.

PARHESTER: Styreleder Niels Smedegaard valgte Jacob Schram som ny konsernsjef i 2019. Foto: Iván Kverme

Finansavisen har de seneste to ukene gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med Smedegaard, men han har ikke besvart Finansavisens henvendelser. 

Det har heller ikke Schram, som tirsdag fikk eksplisitte spørsmål fra Finansavisen om hva han mener om fremtiden for Norwegians langdistansetrafikk.

Finansavisen får fra ulikt hold bekreftet at Schram fortsatt bærer en parole der det står: «Interkontinental trafikk».

Spesialtegnet emisjon

Dagens Næringsliv skrev tirsdag formiddag at flere i Norwegians styre ønsker å legge ned flyselskapets trafikk på langdistanse. Der refereres det til at Schram har har fått spørsmål om langdistanseflåten tidligere i høst, og han siteres som følger på en uttalelse fra november:

«Det er for tidlig å si nå. Det er noe vi diskuterer når vi funnet en riktig størrelse på flåten.»

Med en irsk konkursbeskyttelse i boks, samt en status i Norge som «under rekonstruksjon», er en finansiell hestekur neste steg mot et «Nye Norwegian». Torsdag avgjøres denne på den ekstraordinære generalforsamlingen.

– Når kreditorene leser innkallingen til generalforsamlingen, vil de se at dette er ment for et norsk Norwegian med kortdistanse i Europa. Kreditorene vil skjønne at dette vil bety at langdistansetrafikken ekskluderes fra nye Norwegian, uttalte en kilde til Finansavisen før helgen.

Vedkommende har dyp innsikt i Norwegians forretning, og la til:

– Det er den eneste fornuftige måten å gjøre dette på. Norwegians fremtid er avhengig av at langdistansetrafikken legges ned.

Norwegians ledelse har flere ganger signalisert og uttalt at flåtestørrelsen skal reduseres, men konsernsjef Schram har aldri uttalt at den faktisk skal legges ned.

Norwegians kommunikasjonsdirektør Esben Tuman sendte Finansavisen følgende kommentar tirsdag:

– Norwegian er inne i en tid hvor styre og administrasjon jobber tett sammen for å komme frem til løsninger som skal få selskapet gjennom rekonstruksjonsprosessene i Irland og Norge. I dette pågående arbeidet blir absolutt alle deler av selskapets virksomhet gjennomgått og diskutert, og konklusjoner som treffes vil kommuniseres når de foreligger.

Finansavisen har ikke lykkes å finne ut av om de norske styrerepresentantene Ingrid Elvira Leisner, Vibeke Hammer Madsen og Sondre Gravir også støtter Schrams amerikanske drøm.

Om langdistanse legges ned

Torsdagens agenda har 15 punkter, og om aksjonærene godkjenner de avgjørende transaksjonene, vil nye Norwegian i løpet av vinteren ende opp med sine kreditorer som eiere. 

Dessuten skal det etter torsdagens aksjonærmøte emitteres et samlet beløp på inntil 4 milliarder kroner, og dette skal gjøres gjennom aksjer og hybridinstrumenter.

Etter det Finansavisen forstår har selskapet vært ute blant investorer og loddet interessen for å delta i denne emisjonen, og det er trolig at det gjøres i stor grad gjennom gjeld og obligasjoner som har egenkapitallignende egenskaper i bokføringen. På den måten kan Norwegian få inn egenkapital uten å gjøre det gjennom aksjer.