Lytter på laks med folkefinansiering
Småinvestorene strømmer til lakse-tech. Lille Aquabio utfordrer større konkurrenter og har 100 nye aksjonærer med på laget.


– Aquabio har fått en fantastisk respons fra investormarkedet og har tiltrukket seg investorer i hele spekteret, fra minimumstegninger på 5.500 og opp til over 1 million kroner, fastslår Berit Heltne, daglig leder i Aquabio.
Aquabio beskriver seg som et bærekraftig teknologiselskap som utvikler sanntidsovervåkning av laks og ørret i oppdrett. Med Live 3D-video av all fisk, vekt, telling og mer lover selskapet å bidra til økt fortjeneste og bedre fiskevelferd.
Til en prising på 33 millioner kroner har selskapet hentet 4,4 millioner kroner i kapital fra 100 investorer på folkefinansieringsplattformen Deaflow.
Selskapet ble startet i januar 2019 og holder til på Lepsøy, fire mil sør for Bergen.
Operasjonsansvarlig Mikkel Straume og daglig leder Berit Lunde Heltne traff hverandre på miljøet ved Vestlandets Innovasjonsselskap i Bergen.
– Jeg var ansatt i et annet selskap, og etter litt dialog fant vi ut at vi ville jobbe sammen i Aquabio, opplyser Heltne.
Arbeidende styreleder er Thor-Erling Westelius Hansen, daglig leder i Leon Holding, som har rundt 1,3 milliarder kroner i egenkapital.
Verdiene tilhører Rasiah Ranjith Leon, gründer av Lebara, som han solgte til Network Norway i 2008.
Skal selge for 330 millioner over fem år
Selskapet, som ikke må forveksles med børsnoterte Aqua Bio Techno , beskriver seg som en teknologibedrift med to forretningsområder.
* For det første er selskapet forhandler av SeapiX-sonarer til fiskeri og forskning.
* For det andre, som emisjonsprospektet legger mest vekt på, utvikler selskapet sitt eget produkt til oppdrettsnæringen med basis i samme hardware som selges til fiskeri og forskning.
Emisjonspengene skal brukes til å matche et tilsagn på 3,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge.
Tanken er det skal få Aquabio 1.0 ut i markedet.
Ved hjelp av algoritmer, kunstig intelligens, ekspertise på akustikk og programvare for å samle målingene skal total vekt, vektfordeling, snittvekt og telling av fisk kunne utføres med 99 prosent nøyaktighet. I tillegg skal det være mulig å telle overflødige fôr-pellets og å tidligvarsel for rømning.
Selskapet har avtale med Sintef ACE om å samle inn data fra merdene på SalMars anlegg utenfor Trondheim.
Ambisjonen er at Aquabio 1.0 skal kunne plasseres i hver og en av de rundt 7.000 merdene med laks og ørret rundt om i hele verden, hvorav rundt 4.000 er i Norge.
Aquabio budsjetterer med å inngå totalt 300 utleiekontrakter for Aquabio 1.0 over de neste fem årene.
– Da vil omsetningen de første fem driftsårene beløpe seg til rundt 220 millioner kroner totalt. Resultatet i den samme perioden er estimert til rundt 60 millioner kroner, opplyser Heltne.
Flere på samme arena
Innsikt om innholdet i merdene er Aquabio ikke alene om å ha tenkt på.
Aquabyte, Optoscale, Ecotone, Stingray, Seasmart og konstellasjonen Sealab, CageEye og Bluegrove er andre aktører på samme marked.
– Hvordan betrakter du konkurransen?
– Vi regner konkurransebildet som sterkt. Spesielt noen aktører utmerker seg med svært god finansiell støtte og gode produkter, svarer Heltne.
– Aquabio ser samtidig at vi har en unik bredde i produktet vårt. Vi har med oss det konkurrentene klarer og mye mer, bortsett fra lusetelling som vi ikke fokuserer på, legger hun til.
Bedriften hevder blant annet å være banebrytende på live 3D-visualisering av fisken i sanntid.
– Fantastisk respons
Heltne understreker at hun selv, styret og nærmeste familie har tegnet seg for over én million kroner i emisjonsrunden.
Aquabio
| (Mill. kr) | 2020 *) | 2019 |
| Driftsinntekter | 2,4 | 0,0 |
| Driftsresultat | −0,9 | −0,1 |
| Resultat før skatt | - | −0,1 |
| Årsresultat | - | −0,1 |
| *) Pr. utgangen av november | ||
Eiere (før emisjonen): Anne Kristin Alfstad (75 %), Carsten Hvide Wangsmo (5 %), Berit Lunde Heltne (10%) og Kapital og Finanspartner (10 %) |
– Hva skyldes den store interessen?
– Det kommer nok av at fiskeoppdrett er blitt en stor og viktig næring som leverer gode resultater, og den senere tid er det blitt økt fokus på bærekraft og miljø. Samtidig er det ønske om bedre kontroll og kostnadseffektivisering for oppdretterne, svarer Heltne.
– Det viser at folkefinansiering ikke kun er for konsumentprodukter. Også bedrifter som bygger på industriell teknologi kan bruke dette som en kapitalkilde, kommenterer Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.

