– Vi skulle hente 10 millioner kroner i denne runden, og interessen var god før Saga kom inn, men det ble en enorm økning av interessen i etterkant, sier Bergen Carbon Solutions-gründer Jan B. Sagmo til Finansavisen.

Planen var å hente 40 millioner kroner, men da Øystein Stray Spetalen-selskapet Saga Pure tegnet seg for 30 millioner ble det voldsomt rift om de siste 10 millionene.

Vi har luftet tanken om å børsnotere selskapet på det som tidligere het Merkur Market

Jan B. Sagmo

– Vi fikk tegninger for 10 millioner pluss nesten 10 millioner til på toppen før vi måtte stoppe å ta imot tegninger. Deretter meldte det seg interesse for å tegne ytterligere 15 millioner på toppen av dette, men de fikk aldri tegnet, sier Sagmo.

På toppen av investeringen på 30 millioner kroner, som gir 21,5 prosent eierandel, har Saga Pure opsjon på å gå inn med ytterligere 30 millioner i selskapet, og vil følgelig få en stor eierandel.

STENGTE DØREN FOR AKSJETEGNING: – Vi har luftet tanken om å børsnotere selskapet på det som tidligere het Merkur Market hvis vi får stang inn det neste året, sier gründer Jan B. Sagmo i Bergen Carbon Solutions. Foto: Hilde Oreld

Tenker på børs

– Vi har luftet tanken om å børsnotere selskapet på det som tidligere het Merkur Market hvis vi får stang inn det neste året. Det er naturlig at vi har en slik dialog selv om det ikke er i en strategi nå. Men vi må naturlig nok ha flere runder med kapitalinnhenting, og da er Euronext Growth et typisk sted for dette, sier Sagmo.

Sammen med medgründer Finn Blydt-Svendsen skrev han bacheloroppgave ved Høgskolen i Bergen (nå Høgskolen på Vestlandet) om hvordan man kunne produsere karbonnanofibre av CO2.

– Vi klarte det og fikk både Nitoprisen og Klimaprisen for beste bacheloroppgave samt inkubatorplass i nyskapningsparken, sier Sagmo.

Eneste i verden

Resultatet er at duoen nå sitter med aksjer for 23 millioner kroner hver i det selskapet ble priset til 100 millioner kroner før emisjonen mot Spetalen og andre. Grunnlaget er at Bergen Carbon Solutions skal være de eneste i verden som har klart å produsere karbonnanofibre med både ekstremt lavt energiforbruk og negativ CO2-verdier.

Man bruker millioner på å dytte CO2 ned i bakken og like mange millioner på å passe på at den blir i bakken. Færre snakker om at CO2 faktisk kan brukes

Jan B. Sagmo

– De andre som gjør dette driver elektrospinning og kjemisk dampavsetning, hvilket er ekstremt energikrevende i tillegg til å generere mye CO2 gjennom skitne prosesser.

– Mens disse bruker 1.800 kwh til å produsere ett kilo nanofibre samtidig som de slipper ut mye CO2, bruker vi 50 kwh og er CO2 negative, sier Sagmo.

Bruk i stedet for lagring

Selskapet har nå en testfabrikk som produserer fibrene samtidig som de fanger CO2.

– Vi skal bruke emisjonspengene til å bygge modulbaserte produksjonsenheter. Vi ser også på om vi kan produsere karbonnanofibre rett fra røykgassen til forbrenningsanleggene.

– Anlegget i Bergen erdet største punktutslippet av CO2 med 220.000 tonn. Vi kan ikke ta alt dette, men i Norge satses det mye på karbonfangst og lagring. Man bruker millioner på å dytte CO2 ned i bakken og like mange millioner på å passe på at den blir i bakken. Færre snakker om at CO2 faktisk kan brukes.

Målet for 2021 er å produsere seks tonn fibre som gir en omsetning på 30 millioner kroner. Da går vi med overskudd

Jan B. Sagmo

– Vi kan 100 prosent sikkert koble oss til Aker Carbon Capture og produsere karbonnanofibre basert på deres CO2.

Omsetter 30 mill. neste år

Karbonnanofibre brukes i mange sektorer som luftfart, bilindustri, sport, elektronikk og bygg, og markedet anslås til rundt 400 millioner dollar med forventet årlig vekst på 10 prosent.

– Neste år skal vi lage modulerbare produksjonsenheter, og sette ut disse på steder der vi produserer karbonnanofibre til kunder. Målet for 2021 er å produsere seks tonn fibre som gir en omsetning på 30 millioner kroner. Da går vi med overskudd, sier Sagmo.

Liten verdiøkning

Hver modulenhet koster oppunder 20 millioner kroner å bygge, og har en kapasitet på 12 tonn til en prislapp på mellom 5.000 og 30.000 kroner pr. kilo.

– De 40 millionene vil dermed holde en stund ettersom målet er å ha gode inntekter, sier Sagmo.

Han startet selskapet i 2016. Forrige emisjon ble gjort i 2018 da det kom inn 15,8 millioner kroner til en prising på 75 millioner kroner før penger. Noen voldsom verdiutvikling har det dermed ikke vært til tross for stor interesse for ESG-investeringer.

– Vi har hatt litt vekst, og er fornøyde. Det viktigste er hvilke type eiere vi får inn. Vi tror Saga Pure kan bidra positivt for oss, sier Sagmo.