Kobber er en av de viktigste råvarene i den moderne økonomien. Metallet finnes i alt fra datamaskiner til boligbygg, vindmøller og biler. De brede anvendelsesområdene gir kobberprisen en unik evne til å speile konjunkturene i realtid og fange opp viktige skift lenge før tradisjonelle bakoverskuende makrodata.

Akkurat nå seiler det rødbrune metallet i medvind, og det er etter alle solemerker duket for nye prisrekorder i 2021. 

Hva skyldes den formidable styrken?

En viktig grunn er finanspolitikken i Europa og USA. Husholdninger med lav og middels inntekt har kommet godt ut av årets stimulansepakker. En god del av overføringene til disse har blitt omsatt i økt vareforbruk. Det har i neste omgang gitt et solid oppsving i varehandelen, industriproduksjonen, råvareetterspørselen og verdenshandelen.

Sterk industri

Selv om store deler av den nordlige halvkule er blitt rammet av nye nedstengninger som en følge av corona-utbrudd, gjør sterk vareetterspørsel at det er få tegn til problemer i industrien. Folk fortsetter å kjøpe boliger, TV-er og mobiltelefoner.

Her kan nevnes at det globale lageret av usolgte biler for tiden er nær tiårs lav på grunn av vårens fabrikknedstenginger etterfulgt av en eksplosiv etterspørselsøkning. 

Fossilbilprodusentene trenger neppe å skru av lyset ennå.

Trolig representerer dette etterspørselsbykset en varig trend og ikke noe blaff. Det tilkjennegis av det økte fokuset på den midterste bokstaven i ESG, sosial rettferdighet, i samfunnet.

Unge tapere

De siste tiårene har fruktene av den økonomiske veksten vært skjevt fordelt. Taperne har i særlig grad vært de unge. Dette dokumenteres av statistikker som viser at stadig flere av dem bor stadig lenger hjemme hos foreldrene før de flytter ut. Det blir lite råvareetterspørsel av å spille dataspill på barnesoverommet.

Ting endres radikalt når de kjøper egen bolig og stifter familie. Da skyter etterspørselen etter alt fra mørtel og stein til kobber og råolje i været.

Den rådende situasjonen minner i så måte om slutten av 1960-tallet da krigen mot fattigdom klatret til toppen av den politiske agendaen. Dette banet vei for 1970-tallets strukturelle oppgang i råvaremarkedet.

Selvforsterkende spiral

En annen drivkraft bak det påbegynte bullmarkedet er selvforsterkende interaksjoner mellom handelsbalanser, dollaren og råvareprisene. 

På grunn av de massive finanspolitiske stimulansene, øker for tiden vareimporten til Europa og USA markant.

Speilbildet er økte handelsoverskudd i Kina, Mexico, Tyrkia og andre fremvoksende økonomier. Dette skaper både et press nedover i dollaren og gir høyere dollarinnskudd i det lokale banksystemet. Sistnevnte stimulerer i neste omgang kredittveksten siden lånemarkedet i mange utviklingsland er helt eller delvis dollarisert.

Økte utlånsvolum fyrer deretter oppunder den lokale økonomien og råvareetterspørselen. Dermed skyter råvareprisene ytterligere fart. Dette gir enda større handelsoverskudd i fremvoksende økonomier ettersom de rike landene som gruppe er betydelige netto råvareimportører.

En positiv selvforsterkende spiral er etablert. Sist vi så en sådan, var i 2003–2008.

En annen positiv faktor for råvaremarkedet er tilbudssiden. Ett tiår med underinvesteringer kombinert med lange ledetider i de fleste råvaresegmenter gjør at produksjonskapasiteten er heller amputert. Dette kan føre til ikke-lineære effekter når et strukturelt oppsving i etterspørselen kolliderer meden lite elastisk tilbudsside.

Grønne metaller

Utsiktene er særlig positive for råvarer eksponert mot det grønne skiftet. Tenk kobber, nikkel, litium, kobolt, sølv og sjeldne jordarter. 

Disse grønne metallene spiller en nøkkelrolle om verden skal innfri klimamålene. Gitt at det typisk tar syv til ti år å bygge en ny gruve, er det lett å forestille seg flaskehalser med tilhørende superprofitt for dem som sitter på mineralressursene.

Selv for oljeprisen er det grønne skiftet positivt, i alle fall i starten. Her kan nevnes at når vindparker skal bygges, trengs masse dieselslukende anleggsmaskiner.