Knut Roar Wiig melder seg i lobbyen til Microsoft Teams, i en ny verden der digitale møter trumfer de fysiske. Han virker rastløs og utålmodig, klar for det neste møtet, de neste avgjørelsene, den neste store kontrakten.
Nordic Unmanned er blant de største droneselskapene i Europa. På tampen av fjoråret gikk selskapet på børs og fløy umiddelbart til værs med en dobling av kursen. I år er målet en omsetning på 195 millioner kroner. Rundt 40 ansatte skal bli til 100.
Knut Roar Wiig
Alder: 41.
Sivilstand: Gift, tre barn.
Aktuell: Har tatt Nordic Unmanned på børs.
Stilling: Adm. direktør i Nordic Unmanned.
Bakgrunn: To år med bedriftsøkonomi og ett års befalskurs i Sjøforsvaret. Har jobbet med vin både på egenhånd og i farens importselskap.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Jeg savner en mer offensiv digitaliseringsstrategi fra statens side. Den har mye å gå på når det gjelder å samle inn data i dag som kan brukes til analyse om noen år. Jeg tror staten har mye å vinne på å være en mer offensiv innkjøper.
Utenlandsturen du husker best?
Jeg husker første gang jeg besøkte en vingård, i Rioja i Spania. Jeg var 16 år og husker det som en døråpner til en helt annen verden. All historien som lå i de eldgamle vinkjellerne. Det var fascinerende og spennende og det eneste jeg husker fra den Spania-turen.
Din dårligste investering?
Rundt år 2000 investerte jeg i Hospitel som var et et slags dotcom-selskap med mye investorer fra Stavanger-området. Dette var mens jeg gikk på befalskurset og måtte titt og ofte gå på do for å ringe megleren da jeg skulle kjøpe og selge aksjer. En elendig investering jeg lærte mye av.
Hvilken bok vil du anbefale?
Jeg har ikke så mye ro i meg til å lese bøker. Det blir stort sett på ferie. Jeg er veldig fascinert av den relativt uautoriserte biografien om Elon Musk der man får litt innsikt i hvordan han har bygget opp Tesla og Space X. I Norge tenker vi ofte litt smått, og da er det inspirerende å lese om en som har vært villig til å ta stor risiko for å oppnå målene sine.
Din første jobb. Fortell!
Faren min importerte appelsiner fra Spania og det var en lei tendens til at noen av dem var råtne. Jobben min var å sortere dem ut. Jeg var vel 10 år gammel. En herlig jobb!
– Vi har posisjonert oss for en vekst vi har hatt tro på lenge. Mange investorer ser nå de samme mulighetene for selskapet, sier Wiig, gründer og administrerende direktør i Nordic Unmanned.
I starten var det derimot langt mellom dem som trodde på droneplanene. Folk himlet med øynene, nærmest latterliggjorde ambisjonene. Droner var et leketøy, noe ungene i gata holdt på med. Ikke noe du kunne selge til selskaper og statlige virksomheter for flere hundre millioner kroner i året.
– Vi fikk mange festlige kommentarer, men det motiverte oss bare enda mer.
På selskapets første julebord kom kona til en ansatt bort til Wiig og ga uttrykk for at hun ikke hadde noe som helst tro på det de holdt på med. Aldri i livet om det kom til å gå bra.
– Jeg spurte henne igjen nå nylig. Hun har endret mening.
Jeg er utålmodig og uredd
Kræsjet på Svalbard
De var fem kamerater fra sjøheimevernet som begynte å snakke om droner i 2014. Flere av dem var permitterte fra en oljebransje i krise. De hadde mengder av både tid og ambisjoner.
– Oljeselskapene måtte tenke nytt for å få ned driftskostnadene. Det var behov for radikale endringer, sier Wiig.
Inspirert av hvordan ROV-teknologien hadde overtatt for de farlige oppdragene til dykkerne i havet, tenkte gründerspirene at droneteknologien ville bli sentral i fremtiden. Flere nasjoners forsvar hadde gjort store investeringer i droner, men i den sivile verden var det ganske stille.
– Internett, GPS og andre store teknologiområder har startet i militæret og så blitt stort i resten av samfunnet etterpå. Vi mente det samme ville skje for droner.
Den første kunden var Exxon Mobil. Selskapet hadde planer om oljeutvinning på et islagt område i Alaska og ville gjøre noen tester ved iskanten på Svalbard. Målet var å se om droner kunne lage iskart raskere og bedre enn satellittene.
– Vi hadde ikke spesielt store forutsetninger for å gjennomføre den jobben, men det hadde ingen andre heller. Et sykt krevende oppdrag.
Dronen taklet ikke forholdene så langt nord og styrtet i isen. Noen måker trodde den var mat og prøvde å glefse den i seg. Det ble en 14 dagers bratt læringskurve for de ferske gründerne.
Jeg håper vi kan være til inspirasjon for andre som tør å gunne på og tenke stort
Gikk på børs
Kroppen skifter rastløst stilling i stolen mens han forteller om de små slagene de har fått i ansiktet underveis. Utfordringer de ikke hadde tenkt på, kunder som lovte ting de ikke kunne holde. Men de tok hele tiden noen steg videre, fikk nye kunder og gode tilbakemeldinger. Wiig tenkte stort. Uredd snakket han om å bli blant de største aktørene på det internasjonale markedet.
– Å bare snakke om norgesmesterskap er helt utenkelig for meg. Vi skal være helt i toppen i Europa.
For å oppnå ambisjonene var det behov for mer kapital i selskapet. Wiig møtte igjen motstand da han lanserte børsnotering før sommeren i fjor. Hva var det han hadde funnet på nå? Mange mente det var altfor tidlig å vurdere børs.
– Vi var blitt et modent selskap med positiv inntjening, men det tok litt tid å overbevise styret om en børsnotering.
Merkur Market (nå Euronext Growth) var på denne tiden blitt til en noteringsmagnet. Nye caser veltet inn. Wiig sammenlignet Nordic Unmanned med andre selskaper og var ikke i tvil. Børs sto frem som den beste løsningen.
– Målet var aldri et nedsalg, men å sikre videre vekst. Det var et riktig valg. Noteringen har gitt oss en respekt i markedet som åpner enda flere dører, sier Wiig.
– Jeg håper vi kan være til inspirasjon for andre som tør å gunne på og tenke stort.
Første handelsdag endte 26 prosent opp fra en startkurs på 18,50 kroner. Dagen etter fulgte med nye 10,8 prosent opp. I dag handles aksjen for rundt 30 kroner. Som største eier med 12,3 prosent av selskapet sitter Wiig med aksjer for 70 millioner.
Videre på aksjonærlisten følger Jan Henrik Jelsa, storeier i takeaway-kjeden Pizzabakeren og Roald Helgø, kjøpmann og storeier i Helgø Meny Rogaland. De fire medgründerne er fortsatt på eiersiden, selv om bare en av dem jobber i selskapet.
– De eier såpass mye at de bekymrer seg over skattelistene. Det er små forhold her.
Øystein Stray Spetalen har også fått øynene opp for Nordic Unmanned. Gjennom selskapet Tycoon Industrier eier han nærmere 300.000 aksjer til en verdi av knappe 10 millioner kroner. Også navn som Knut Flakk og Arne Fredly tegnet seg i emisjonen i forkant av børsnoteringen.
Råtne appelsiner
Wiig er en del av en kremmerfamilie. Den første jobben som liten guttunge var å sortere ut råtne appelsiner fra kurvene faren hadde importert fra Spania. Senere gikk familieselskapet over til å importere vin da importmonopolet forsvant i 1996. Yngstesønn Knut Roar ble sent med flyet fra Stavanger til Oslo som kurér for å presentere vinprøver for vinmonopolet.
– Jeg fløy med ungdomsbillett. Det var mye billigere enn å bruke DHL eller noe annet.
Han gjorde unna et år med befalskurs i Sjøforsvaret og to år med bedriftsøkonomi på Høyskolen i Stavanger før han startet for fullt i familieselskapet.
– Jeg hadde ikke ro til å studere. Jeg ville jobbe.
Da familiens vinselskap ble solgt startet han for seg selv i 2010.
– I vinbransjen er det små marginer. Marketing og branding er ekstremt viktig, sier han.
Det var også elementene han tok med seg inn i dronebransjen. Den tekniske innsikten var liten, men Wiig hadde lært litt om å bygge forretning.
– Vin er spennende i seg selv når du sitter på et svaberg med reker og skal velge hvitvin, men forretningsmessig var det et marked der veksten hadde stoppet opp. Det ble kjedelig. For meg var det naturlig å ta med kunnskapen min inn i en ny bransje der folk tenker veldig annerledes. Det er ingeniører som er opptatt av teknologi, med lite fokus på det kommersielle, sier Wiig.
– Vi bruker dataen som teknologien gir oss til å analysere og hjelpe kunden med å løse problemer på en ny måte. Vi kunne være med å definere utviklingen av en fersk bransje.
440 millioner
Det store gjennombruddet kom da Bane Nor i 2015 signerte en rammeavtale på fire år. Det var da gründerne virkelig ble overbevist om at de satt med gode kort på hendene.
– Da tenkte jeg «shit, nå skjer det» og var 100 prosent sikker på at vi kom til å lykkes.
Nå er det forsvar og myndighetskunder som står for den største delen av omsetningen til selskapet som leverer data i ulike varianter som miljøovervåking og fiskeriovervåking. Andelen private selskaper stiger jevnt.
– Når det offentlige implementerer og tar i bruk ny teknologi er det nok mange store selskaper som fort føler seg litt bakpå. De ønsker å ligge langt fremme innen innovasjon.
I forkant av børsnoteringen hentet Nordic Unmanned 99 millioner kroner til emisjonskurs på 14,70 kroner. Nå er kapitalen sikret for en vekst frem mot 2024 der målet er en omsetning på 440 millioner kroner.
– Kan det målet heves underveis?
– Det er vårt offisielt uttalte mål. Mer kan jeg ikke si om det.
Han ler litt. Skifter posisjon i stolen igjen.
– Vurderer dere oppkjøp?
– Vi vurderer alt som skjer i dronemarkedet. Det er mange spennende små selskaper der ute og vi spiller en naturlig rolle når det kommer til konsolideringer. Vi får se hva som skjer i 2021.
Nordic Unmanned regner seg nå som en av de fem største aktørene på dronemarkedet i Europa innen salg til myndighetskunder og private selskaper.
– Vi er en synlig og stor aktør. Grunnlaget er lagt for å beholde eller styrke den posisjonen. Litt flåsete har jeg sagt at vi i fjor var størst i Europa innen dronelogistikk.
Han tenker på jobben de gjorde for Equinor da de fløy en drone fra Mongstad til Troll A-plattformen i Nordsjøen med en 3D-printet del av livbåtsystemet. Verdens første logistikkoperasjon med drone til en offshore installasjon.
– Utviklingen går fort og vi ser et stort potensial innenfor droneteknologi, som kan transformere måten vi opererer på, både under og over havoverflaten, uttalte Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor til egne hjemmesider.
Høner i hagen
Å bygge opp et selskap er altoppslukende, men det er én ting i kalenderen til Wiig det er umulig å flytte på. Når høsten kommer setter han kursen mot Finnmark og rypejakt med en kamerat.
– På hemmelig plass selvfølgelig!
Rundt bålet diskuteres de store spørsmålene som ressursfordeling mellom nord og sør i Norge.
– Og andre klassiske leirbåldiskusjoner.
Men noen fjærkre slipper å få geværmunningen pekt mot seg. Det er hønene som løper rundt i hagen utenfor huset i Sandnes.
– Min morfar drev med hønseoppdrett, og det har vært en interesse siden. Så fort vi fikk en hage kjøpte jeg noen høner.
Han var med i speideren og seilte rundt i en optimist i Jåttåvågen for å følge med på oljeplattformen som ble bygget i Gansfjorden. Yngst av fire brødre har han alltid måttet kjempe litt mer om oppmerksomheten. Nå har han fått tre egne barn på 9, 11 og 14 år.
– De synes drone er kjempekult. Jeg involverer dem i det vi driver med i Nordic Unmanned og til jul ønsket de seg aksjer i selskapet, men da måtte jeg si nei. Det hadde blitt så mye styr siden de er nærstående til en primærinnsider. De likte ikke det noe særlig.
– Hva blir det viktigste for selskapet i år?
– Først og fremst skal vi gjennomføre kontraktene våre på en skikkelig måte. Så skal vi vinne flere kontrakter for å fortsette den stabilt bratte veksten. Det som skjer fremover er veldig kommersielt drevet.
2019 endte med en omsetning på 31 millioner kroner og et negativt resultat før skatt på 2,8 millioner. I fjor snudde det til overskudd. Og veien videre er allerede nevnt.
– Jeg er utålmodig og uredd. Det er mye bedre å tørre, og deretter feile, enn ikke å tørre i det hele tatt. Når vi har løst et problem er jeg allerede videre på det neste mens andre må fullføre jobben. Det er nok litt krevende for de rundt meg, men samtidig får de større oppgaver enn de kanskje hadde sett for seg. Jeg er flink til å dra folk med meg.
