Årets første børsuke sluttet sterkt, ved åpning fredag morgen passerte hovedindeksen på Oslo Børs 1.000 poeng for aller første gang, og nådde foreløpig all-time high på 1.005,78 poeng 19 minutter inn i handelsdagen. Ved børsslutt var hovedindeksen i 1.001,16 poeng, og det var omsatt aksjer for 7,6 milliarder kroner kroner.
Siden børsen åpnet på 973,94 poeng 4. januar har hovedindeksen hittil i år steget 2,79 prosent.
– Vi ser oppgang på de fleste av verdens børser. Det er optimisme tilknyttet coronavaksinen, og vi begynner å se en ende på pandemien, i kombinasjon med de ulike støttepakkene. Det styrkes ytterligere at Demokratene fikk flertall i Senatet etter valget i Georgia denne uken, sier sjefstrateg i Nordea Wealth Management, Erik Bruce.
– Med dagens rekordlave renter finnes det ikke noe godt alternativ til aksjer, mener strategen som ikke tror rentemarkedet vil bedre seg nevneverdig de neste par årene.
Bruce synes heller ikke aksjemarkedet er spesielt høyt priset.
– Markedet kan godt gå et stykke til. For Oslo Børs' del er det god hjelp i at oljeprisen har hentet seg så godt inn igjen som den har. Det er positiv stemning i oljemarkedet med god grunn. Etterspørselen vil komme tilbake når pandemien slipper taket.
Han tror heller ikke aksjemarkedene vil la seg skremme om vaksineringen trekker ut i tid.
2020-taperne kan vinne
Nordea-strategen anbefaler ingen enkeltaksjer, men påpeker at fjorårets tapsektorer godt kan ende opp som vinnerne i år.
– Det seneste året har IT-sektoren gjort det godt, hjulpet av skiftet til hjemmekontor og hjemmeforbruk. Men den tror vi skal normaliseres og bevege seg mer i takt med resten av markedet.
– Når vi har en økonomisk oppsving er det som regel de sykliske næringene, som det er mye av på Oslo Børs, som gjør det bra. For eksempel industri, shipping, energi og råvarer. Vi er for tiden overvekt i råvarer, sier Bruce.
Listen over aksjene som presterte verst på Oslo Børs i fjor toppes av Norwegian som endte ned 95,58 prosent, og er ellers dominert av oljeserviceaksjer som Tor Olav Trøims kriserammede Borr Drilling (ned 90,08 prosent). Industriselskapet Kongsberg Automotive som falt 69,33 prosent i fjor, figurerer også på taperlisten.
– Stratosfærisk
– Mye av det vi ser hittil i år er en fortsettelse av det man så på tampen av fjoråret. Selskapene som utgjør hovedlisten er kanskje litt dyre, men ikke ekstremt, sier aksjesjef Leif Eriksrød i Alfred Berg Kapitalforvaltning.
– Også har man Euronext Growth hvor alt er i stratosfæren, hvor mange nye selskaper som nærmest bare har en forretingsidé prises som vinnere. Det er vanskelig å anbefale aksjer med slike multipler, de bør helst ha en god inntjening så man kan regne seg hjem, selv om ikke alle investorer er opptatt av det.
Eriksrød foretrekker relativt defensive aksjer som sparebanker med god inntjening, i tillegg til konsumaksjer som Orkla, Kid og Europris.
– Orkla har stått litt på stedet hvil, samtidig som selskapet har hatt en god forretningsutvikling. Mens Kid og Europris hadde en kjempevekst i fjor.
Eriksrød fremhever også Protector Forsikring, som torsdag sendte ut resultatvarsel om et investeringsresultat på 511 millioner kroner i fjerde kvartal.
1.000 poeng i 1997
Dette er riktignok ikke første gang den ledende indeksen knyttet til Oslo Børs passerer tusentallet. I 1997 passerte det som den gang het totalindeksen 1.000 poeng, et år hvor børsen steg hele 32,2 prosent. Til sammenligning steg dagens hovedindeks 4,57 prosent i 2020.
Den gamle totalindeksen nådde all-time high 14. september 2000 med 1.608,67 poeng, noe som ifølge kommunikasjonsdirektør Geir Harald Aase ved Oslo Børs tilsvarer 225,037 poeng på dagens hovedindeks. Dersom du traff denne toppen så har du pr. fredag ettermiddag «bare» hatt en avkastning på 345,7 prosent, eller en årlig gjennomsnittsavkastning på 7,6 prosent.
Totalindeksen ble erstattet med dagens hovedindeks 28. desember 2001.
– Er det noen likhetstrekk mellom 1.000 poeng-passeringen i 1997 og i dag?
– 1997 var et sterkt år, med mye IT. Året etter, i 1998 tryna Oslo Børs skikkelig, da var vi midt i Asiakrisen, sier Eriksrød.
Dotcom-vibber
Han mener dagens aksjemarked er lettere å sammenligne med dotcom-bølgen som kom noen år senere, tidlig på 2000-tallet.
– I dag er det en blanding av mye forskjellig, både ESG og IT. Buzzword-et som misbrukes for tiden er «disruptive». Alle prises som vinnere, men hvem som blir det til slutt er ikke godt å si. Apple og Google var for eksempel ikke sett på som vinnere da dotcom-bølgen sto på som verst, påpeker Erikrsrød.
– Når treffer vi veggen?
– Det er anybodys guess, det er dessverre det som er vanskelig med aksjemarkedet. Dem som kommer i ettertid og sier «hva var det jeg sa», har som regel spådd flere krasjer uten å treffe underveis.
