Inflasjonen økte mindre enn ventet i desember. SSBs tall viser at tolvmånedersveksten i KPI økte fra 0,7 til 1,4 prosent, mye på grunn av høyere strømpriser. Kjerneinflasjonen økte fra 2,9 til 3,0 prosent, der analytikere flest og Norges Bank trodde på 3,1-3,3 prosent.
Med desembertallet er også inflasjonen for hele 2020 klar, 1,3 prosent.
Norges Bank har lagt til grunn at KPI-veksten vil stige i år, og så avta fra neste år, mens kjerneinflasjonen er ventet å synke under inflasjonsmålet på 2,0 prosent i sommer.
Dette fallet kan gå fortere, takket være den uventet store styrkingen av kronekursen.
– Press ned
– Det tar rundt trekvart år før effektene av kronekursendringer er tatt helt ut. Det betyr at vi nå er omtrent ferdig med effektene av kronekurssvekkelsen i mars i fjor, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Fremover vil vi merke at kronen styrker seg, og styrker seg raskere enn Norges Bank har ventet. Vi vil ha et press ned på inflasjonen fra kronen det neste året.
Olsen understreker at Norges Bank pleier å se stort på endringer i inflasjonen som skyldes kronekursendringer.
– Og dessuten er ikke inflasjonen på noen måte det viktigste for Norges Bank for tiden. Alt handler om å få økonomien på stell igjen.
Fnyser av realrente
– Lavere inflasjon betyr høyere realrente, og hva blir effektene av det?
– Jeg mener det er fånyttes å regne på løpende realrente. Nå blir det billigere å kjøpe klær og sko, og så skulle det liksom få folk til å kjøpe færre boliger fordi realrenten stiger? Folk får jo bedre råd når inflasjonen synker, sier Olsen.
– På kort sikt er realrenten et helt meningsløst konsept, mener Olsen.
– Skal man få noe fornuft ut av det, må man i så fall se på inflasjonen over tid, inflasjonsforventningene. Og jeg tror folk stort sett tror at inflasjonen vil holde seg ganske stabil og nær inflasjonsmålet, mener han.
– På kort sikt har renten og realrenten i realiteten samme effekt på økonomien.
Spent før lønnsoppgjøret
Derimot tror Olsen at inflasjonen, og kanskje særlig økningen i strømprisene, kan gi synlige utslag på lønnsveksten.
– Det store spørsmålet blir hvilken inflasjon Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger til grunn for 2021.
For årets inflasjon vil avgiftsendringene som ble vedtatt etter budsjettforliket ha en engangseffekt på omtrent 0,3 prosentpoeng, ifølge SSBs beregninger.
I 2020 landet TBU til slutt på et inflasjonsanslag på 1,4 prosent, altså ikke langt unna fasiten på 1,3 prosent.
Hvis TBU i år havner omtrent på samme prognose som Norges Bank, tilsier det en inflasjon på 2,2 prosent. Erfaringen tilsier at det skal mye til før lønnstilleggene blir lavere enn dette, noe som kan være med på å trekke inflasjonen noe opp de kommende årene.
