Ordet rullator er, for de aller fleste, sterkt stigmatiserende. Bildet av en eldre person som går krumbøyd og dytter rullatoren ustødig foran seg. Hendene på håndtakene er plassert unaturlig langt ut fra kroppen. Personen stopper opp og sliter når alt fra teppekanter og dørterskler til trikkeskinner, snøfonner og fortauskanter skal forseres.

– Den første rullatoren med fire hjul ble funnet opp av poliorammede Aina Winfalk i 1978. Siden da har det vært svært lite utvikling på området, påstår Øyvind Gedde.

NYSKAPNING UTEN NAVN: Et fremkomstmiddel med ett stort forhjul, et moderne ratt, brems og to bakhjul. Foto: Iván Kverme

Foran ham på verkstedet står en svært tidlig prototype på noe han ikke vil kalle rullator, men er usikker på hva han skal kalle den. Den har ett stort forhjul, et moderne ratt, brems og to bakhjul.

– For å komme frem til denne nyvinningen har vi hatt mange intervjuer med både fagpersoner og brukere, sier Gedde.

–Jeg vil da ikke se ut som om jeg er 100 år!

Ideen med å skape noe helt nytt, startet med Geddes mor.

– Det startet da min mor på 87 solgte Poloen. Hun bor en kilometer fra butikken, og hva skulle hun gjøre nå? Jeg foreslo da en rullator. Da smalt hun kjapt tilbake: «Jeg vil da ikke se ut som om jeg er 100 år!»

Gedde, som har vært gründer i 40 år, tok skjeen i egne hender.

– Tiden er overmoden for å skape noe helt nytt. Min datter er industridesigner og vi har hentet inspirasjon fra Porsche og Ferrari for å skape Movu. I tillegg har vi fått hjelp av flinke folk på Sunnaas sykehus, Unicare og Oslo Met. Målet er å lage et produkt som visker ut skillet mellom generasjonene. Versjon 1 av Movu kommer med manuell drift. Versjon 2 blir elektrisk. Tanken er at Movu Mobility skal bygge opp et modulært system med muligheter for å tilpasse doningen til brukernes behov.

PETTER SMART: Øyvind Gedde har et verksted hjemme på Hosle i Bærum. Her klekker han ut ideer og bruker mye 3D-print. Foto: Iván Kverme

– Så en 17-åring skal ta rullatoren til fotballtrening?

– Nei, ikke rullatoren. Vi lager ikke rullatorer, men et fremkomstmiddel, en farkost som vi ikke har klart å finne et godt navn på ennå. Men svaret på spørsmålet ditt er faktisk ja. 17-åringen kan ta el-sparkesykkelen til fotballtrening, men den kan ikke brukes til for eksempel å hente i barnehagen. Det kan Movu, for det kan for eksempel monteres et barnesete. Tanken er at hele familien, på tvers av generasjoner, skal kunne bruke Movu.

Min datter er industridesigner og vi har hentet inspirasjon fra Porsche og Ferrari for å skape Movu

Men Gedde er ikke helt der ennå. I første omgang er målgruppen de på 65 pluss som trenger en hjelpende hånd til butikken, når det er glatt og isete, eller for å gå tur rundt Sognsvann.

– Folk skal bruke Movu fordi de har lyst, ikke fordi de må, sier industridesigner og datter Trine Gedde Celius.

Kun inkrementell forbedring

Gedde senior slår på datamaskinen og googler rullatorer, klikker på bildene og utbryter:

– Det er ingen her jeg får lyst på. En ser ut som en amerikansk truck, en annen ser ut som et dosete. Ikke er det banebrytende design heller; alle har fire små hjul og håndtak og ser ut som dem du får på Hjelpemiddelsentralen.

– Er målet å få Movu inn der?

– Absolutt ikke. Det er stigma knyttet rundt Nav og Hjelpemiddelsentralen også. Vi skal selge direkte til sluttbrukerne i Norge og via distributører internasjonalt. I disse dager jobber vi med patenter og mønsterbeskyttelse, sier gründeren.

Versjon 1 av Movu kommer med manuell drift. Versjon 2 blir elektrisk

Prisen er ikke fastsatt, og planen er at de første pilotene skal ut før sommeren og det første salget skal skje i fjerde kvartal i år.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger. De fleste handler om at den er overraskende stabil og at det er deilig å styre den selv, i motsetning til de rullatorene som nå er på markedet. Det er også betydelig enklere å forsere små hindringer på grunn av det store forhjulet, sier industridesigneren.

FAMILIEPROSJEKT: Far er Petter Smart. Datteren er industridesigner og ekstremt opptatt av bærekraft. Foto: Iván Kverme

– Da jeg startet med dette prosjektet sommeren 2019, tenkte jeg at mye var gjort innen et halvt år. Nå har jeg logget 5.000 timer. Hadde jeg visst hvor mye jobb dette er, ville jeg sannsynligvis aldri begynt. Men jeg har aldri jobbet med et prosjekt som er så morsomt og samfunnsnyttig.

Hevder privatmarkedet er lite

Samfunnsnyttig synes også den norske stat rullatormarkedet er. I 2018 gikk statseide Investinor og det private oppkjøpsfondet Nordic and Europe Health Invest inn med 50 millioner kroner for at den norske rullatorprodusenten Topro kunne erobre eldrebølgen i Europa. Topro leverer blant annet rullatorene Gemino som fås på hjelpemiddelsentralen i Norge. En tradisjonell rullator med fire hjul og et nett foran.

– Det er ikke skummelt å bli utfordret av Movu. I flere år har vi snakket om at vi gjerne skulle lage mer sexy produkter. Det er ikke vanskelig å lage en god skisse, men i praksis er det mye vanskeligere. Det er så mange nødvendige brukerfunksjoner som skal ivaretas, så da blir de ofte seende slik ut, sier daglig leder Asbjørn Eskild i Topro og legger til:

– Men vi er nok også tradisjonelle og jobber med å bli mer moderne i vår utvikling av nye produkter. Det er positivt at noen utfordrer det tradisjonelle og er med på å sette fart i utviklingen.

Selv har de utviklet karbonmodellen Pegasus som koster rundt 6.500 kroner i butikk.

6.500 KRONER: Rullatoren Pegasus fra Topro - toppmodellen deres i karbon. Foto: Topro

– Men det er ikke lett. Norge er verdens beste land når det gjelder bidrag til hjelpemidler. Det legges ut nasjonale anbud på rullatorer til innebruk og utebruk. Kriteriene er pris, kvalitet og funksjon. Det betyr at det vi mener er de beste produktene når det gjelder funksjon og estetikk ikke kommer ut i markedet. Og fordi brukerne får rullatorer gratis, er det per i dag nesten et ikke et eksisterende privatmarked i Norge. Det samme gjelder for Sverige og Danmark. Men nedover på kontinentet er det annerledes. For eksempel i Tyskland. Der får brukerne et bidrag til rullator, og så kan de kjøpe den rullatoren de ønsker seg, sier Eskild og legger til at han kun har sett skisser fra Movu:

– Men det jeg vet, er at hvis den ikke er sammenleggbar, kan de se bort fra hele segmentet av eldre som bor hjemme. Da blir det et rent institusjonsprodukt.

Det er ikke skummelt å bli utfordret av Movu. I flere år har vi snakket om at vi gjerne skulle lage mer sexy produkter

Asbjørn Eskild, Topro

Det er nettopp dette Movu ikke ønsker. Det var hele kongstanken fra dag én.

– Da vi søkte Innovasjon Norge om 700.000 kroner, fikk vi avslag fordi Movu ikke var innovativt nok. Mange konkurrenter får millioner kroner i offentlige tilskudd. Forstå det den som kan. Verden er ikke alltid like enkel for en gründer, men vi har et soleklart mål: Vi skal produsere et produkt som bidrar til at mange eldre kommer seg ut på tur. I det samfunnsoppdraget ligger det mye og sterk inspirasjon. Det er godt jeg har vært gründer før, sier Gedde. Jeg gir meg ikke i første sving.