– Jeg mener definitivt at man har lukket seg for mye rundt knutepunktstrategien. Vi må legge til rette for gode bomiljøer og ikke bare tenke at man skal bygge høyest og tettest mulig ved noen få knutepunkter, sier finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik.
«Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen», heter det i regjeringens strategi for by- og stedsutvikling.
Spesielt i Oslo er boligtilbudet lavt etter flere år med lite nyregulering. Senterpartiet mener regjeringen og kommuner har tunnelsyn når det skal bygges nytt.
– Vi ser utfordringer i Oslo, Lillestrøm og andre steder der en bygger så tett at det skaper utfordringer for friareal, parkering, og press på infrastruktur, sier Gjelsvik.
Det Gjelsvik i realiteten tar til orde for, er å sanere flere av småhusområdene i Oslo, og erstatte dem med tettere bebyggelse Nikolai Astrup (H), kommunal- og moderniseringsminister
KNUTEPUNKT I ØST: På Ensjø i Oslo øst er det de seneste årene vært en massiv utbygging i tråd med Oslo kommune og regjeringens knutepunktstrategi. Foto: Selvaag Bolig
Dekker ikke etterspørsel
Sp-politikeren mener knutepunktstrategien ikke dekker folks boligbehov.
– Man vil legge til rette for pendling, men veldig mange av de som har råd til å flytte inn i disse boligprosjektene tett på stasjonen er gjerne middelaldrende og eldre som flytter ut av hus og inn i disse leilighetene, sier Gjelsvik.
– Men hvis det er der folk flest vil bo, nær kollektivknutepunkter, hvorfor skal man ikke fokusere på de områdene da?
– Jeg tror ikke alle vil bo rundt kollektivknutepunkter. Mange vil bo litt lenger unna for å ha mer plass, mens sykepleiere og skiftarbeidere som kan ha større behov for å bo nær arbeidsplassen og kollektivknutepunktene, som oftest ikke har råd til å bo der uansett, sier han.
– Men da må man investere mye i infrastruktur på de andre stedene? I Oslo er det for eksempel regulert 10.000 boliger på Gjersrud-Stensrud ved Klemetsrud, men de er ikke mye verdt mye uten kollektivtrafikk?
– Ja, der man må utvikle et helt nytt område er det en utfordring. Derfor har jo også Senterpartiet i Oslo vært opptatt av å se på løsninger for en stasjon på Follobanen. Men mange steder i Stor-Oslo er det allerede god infrastruktur, uten at det er definert som et knutepunkt. Da blir knutepunktstrategien et hinder for å utnytte og bevare hele lokalsamfunn, sier Gjelsvik.
ØDE OMRÅDE: Selv om Oslo bystyre vedtok å regulerte 10.000 boliger på Gjersrud-Stensrud for fem år siden, vil byrådet heller bygge nærmere sentrum. Foto: Tore Meek
– Sanere småhus
– I Oslo er alternativet å gå løs på småhusområdene og ødelegge en viktig del av Oslos identitet. Det mener jeg vil være en uheldig byutvikling. Her bør utbyggingen hovedsakelig komme i nærheten av kollektivknutepunkter, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
Han fnyser av kritikken fra Senterpartiet.
– Det Gjelsvik i realiteten tar til orde for, er å sanere flere av småhusområdene i Oslo, og erstatte dem med tettere bebyggelse.
Det Astrup sier er tullball. Det er jo nettopp småhusbebyggelsen ved knutepunktene som står i fare når man kjører knutepunktstrategien så langt som i dag. Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiet
VIL BYGGE TETT: Nikolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister. Foto: NTB
– Det kan vel bygges andre steder uten at det skal skje? Gjersrud-Stensrud sørøst i Oslo står klar, men vil ikke utvikles fordi det ikke satses på?
– Jeg mener at kommunen bør komme igang med reguleringsarbeidet på Gjersrud-Stensrud, og det må komme på plass infrastruktur, men det er ikke mange slike områder i Oslo. Det er vel det siste store området som ikke er bygget ut. Men også i kommunene rundt er det fornuftig å bygge rundt kollektivknutepunkter, som de har gjort med hell i Lillestrøm, sier Astrup.
Mest biltrafikk fra gamle Akershus
Ministeren med ansvar for boligutviklingen i Norge viser også til at fortetting også er et viktig klimagrep.
– Gamle Akershus er det området med mest bilkjøring i landet pr. innbygger. Vi må gjøre det enklere å velge kollektivt, og fortetting rundt knutepunktene vil bidra til det. Lillestrøm har hatt en fantastisk vekst de siste årene, og det skyldes ikke minst at de har fortettet rundt jernbanestasjonen, sier Astrup.
–Hva med de som ønsker å bo utenfor knutepunktene?
– Det kommer an på hvor du vil. Det vil fortsatt være mange fine områder uten pressområdene, der det er mulig å bygge boliger.
Men i hovedsak skal nye boliger altså bygges ved knutepunkter, presiserer Astrup.
– Når storsamfunnet investerer enormt mye i infrastruktur og kollektivtrafikk, skulle det bare mangle at kommunene legger til rette for boligutvikling i nærheten, sier han.
Gjelsvik sier følgende om påstanden om at hans politikk vil sanere småhus:
– Det Astrup sier er tullball. Det er jo nettopp småhusbebyggelsen ved knutepunktene som står i fare når man kjører knutepunktstrategien så langt som i dag.
