Dersom ektefellen plutselig dør, og du sitter sjokkert igjen, har du 60 dager til å bestemme det for om du ønsker å gjennomføre et skifte etter den avdøde, eller bli sittende i uskiftet bo.
– Veldig mange blir rådet til å sitte i uskiftet bo, fordi det i den akutte krisesituasjonen kan fremstå som det enkleste, og er noe mange kjenner til, sier advokat Elsa Gil i Codex.
Dette er uskiftet bo
Dersom en ektefelle dør, har den gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo, noe som betyr at arveoppgjøret etter den avdøde utsettes, ofte helt frem til den lengstlevende dør. Dersom den døde har særkullsbarn må de eventuelt samtykke. Samboere med felles barn har også en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo, som kan omfatte hele boet hvis det er bestemt i testament, og også her vil det være nødvendig med samtykke fra eventuelle særkullsbarn.
– Men uskifte kan være en felle, fordi det kan by på mange problemer i årene som kommer. Og svarer du at du vil bli sittende i uskiftet bo uten å tenke deg om, har bommen gått ned, sier hun.
For unge par med barn der den ene faller fra tidlig, kan det kanskje virke som et naturlig valg å sitte i uskifte. Men Gil mener at det er grunn til å tenke seg om.
– Selv om man kanskje ikke tenker på det umiddelbart, er det ikke usannsynlig at den gjenlevende vil treffe en ny partner og gifte seg eller bli samboer.
Dersom den gjenlevende velger å gifte seg, må det foretas et skifte i forkant. Velger han eller hun å bli samboer, har barna rett til å kreve et skifte etter 2 år.
Utfordringen da kan være at barna har rett på langt mer på det tidspunktet, enn de ville hatt hvis det ble gjennomført et skifte med en gang.
Verdien av boet øker
Årsaken til det er at barna fortsatt vil ha krav på en like stor andel av boet som de ville hatt i utgangspunktet, men at verdien av boet har økt betydelig på grunn av utbetalt livsforsikring etter den avdøde, nedbetaling av lån, verdistigning på bolig og eventuell arv som er mottatt i mellomtiden.
– Da kan det faktisk medføre at noen ikke har råd til å gifte seg igjen og samtidig beholde boligen, sier hun.
Hvis paret var gift, vil den gjenlevende få sin egen halvpart av boet, pluss en fjerdedel av den avdødes formue som sin ektefellearv. Barna vil da få tre fjerdedeler av den avdødes formue, eller tre åttendeler av boet.
Skifte nå eller om fem år?
Regneeksempel
Ektepar med barn, bolig med verdi på 8 millioner kroner, boliglån på 6 millioner og fri egenkapital på 2 millioner. Den avdøde har en livsforsikring på 1,5 millioner
– Når du sitter i uskiftet bo så faller skjevdelingsretten bort, og verdiene i uskifteboet blir likedelt. Dette er også viktig å være klar over hvis lengstlevende hadde med seg større verdier inn i ekteskapet enn førstavdøde eller har mottatt arv, sier hun.
– Lengstlevende overtar også ansvaret for førstavdødes gjeldsforpliktelser. Her kan det dukke opp ubehagelige overraskelser, og det bør man skaffe seg oversikt over før man undertegner på uskifte.
– Og mottar du arv eller gave, og ikke ønsker at det skal gå inn i uskifteboet, er du nødt til å gjennomføre et skifte innen tre måneder. Men det vet de fleste ikke om.
Overraskelsen
Men også for dem uten barn kan det å velge uskifte by på uventede problemer.
– Nylig skulle jeg sette opp et testament for en eldre kvinne. Hun hadde mistet mannen sin da de var i 50-årene, og de hadde ingen barn. Hun hadde sittet i uskiftet bo, fordi det var liksom det man gjorde.
I testamentet sitt ville hun fordele verdiene sine blant annet til nieser og nevøer, og først da oppdager hun at hun bare kan bestemme over halvparten av verdiene hun sitter på.
– Den andre halvparten skal jo til mannens arvinger, altså fjerne slektninger som hun ikke hadde hatt kontakt med de siste 20 årene. Det kom som et sjokk på henne at de dermed også skulle ta del i den verdistigningen hun hadde hatt på eiendom i den perioden.
Hvis hun hadde valgt å skifte med en gang, ville regnestykket blitt et helt annet.
– Da ville hun jo arvet halvparten av hans del først, og så ville både det og verdistigningen og det hun hadde fått siden vært hennes alene, forklarer Gil.
Andel av boligen
– Men det er vel også ulemper ved å skifte? Har du små barn som plutselig får store pengesummer på konto risikerer du vel både at det kommer under fylkesmannens forvaltning og at barnet får fri tilgang på alle pengene midt i russetiden?
– Det beste rådet her hadde vært å skrive et testament på forhånd, da er det mulig å sette betingelser og stille krav til forvaltning. Men selv hvis man ikke har skrevet testament, finnes det andre løsninger. En mulighet kan for eksempel være at barna i skifteoppgjøret arver en andel av boligen, eller får en panteobligasjon i boligen. Det krever riktignok et samtykke fra fylkesmannen, men det kan være en god løsning for mange, sier hun.
Mange saker i retten
Et annet problem ved å sitte i uskifte er at det i mange tilfeller oppstår konflikter i etterkant.
– Mange saker handler om utdeling fra uskiftebo. Når du sitter i uskiftet bo har du i utgangspunktet fri disposisjonsrett over boet, men det er også noen rådighetsbegrensninger, slik at du for eksempel ikke kan sløse bort hele boet. Du kan derfor ikke gi bort gaver eller forskudd på arv uten å behandle alle arvingene likt. Et typisk eksempel på en konflikt som kan oppstå er at man selger en eiendom til ett av barna, og så oppstår det et spørsmål om det har vært et gavesalg, sier hun.
Har den avdøde særkullsbarn må disse eventuelt samtykke til at den gjenlevende sitter i uskiftet bo.
– Men her vil man ha en uunngåelig interessekonflikt, sier Gil.
– Særkullsbarna vil være opptatt av å passe på arven sin, mens lengstlevende kan ha et helt annet bilde av hva det vil si å leve et godt liv for seg selv, blant annet med tanke på forbruk. Det kan det fort bli misnøye av.
Bra for noen?
– Er det noen som godt kan sitte i uskiftet bo?
– For et ektepar i 80-årene, med et par felles barn, kan uskifteordningen være veldig god. Men også de må tenke på at det også skjer at det faktisk skjer at 90-åringer gifter seg på nytt, sier Gil.
– Uskifteordningen i seg selv er ikke noe problem, og det kan være en veldig god ordning for noen. Men veldig mange er ikke kjent med hvilke konsekvenser det kan få i fremtiden.
