DNB overrasker med større inntekter enn det analytikerne hadde ventet av banken i fjerde kvartal. I hovedsak skyldes det at linjene for andre inntekter er høyere enn i fjerde kvartal i fjor, som indikerer at banken har drevet gjennom flere forretninger sammen med sine kunder – både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet.
Totalt ender inntektene på 13,3 milliarder kroner. Av dette er rentenettoen på nær 9,5 milliarder kroner – som er mye lavere enn i fjerde kvartal 2019, men samtidig en bedring fra høstens rapport og en marginal økning fra andre kvartal.
Høyere tapsavsetninger
Nå sikrer banken seg ytterligere med å sette av 1,25 milliarder kroner til fremtidige tap. Det er langt høyere enn hva analytikerne hadde ventet seg, viser oversikten hos Infront.
Analytikerne ser ut til å ha trodd at tapene allerede var en håndtert sak i DNB, og mye skyldes at tapene i tredje kvartal endte på 776 millioner kroner.
Analytikerne hadde på forhånd ventet at utlånstapene i fjerde kvartal ville ende på 938 millioner kroner, viser konsensusestimatene hentet inn av Infront.
Den mest pessimistiske analytikeren fryktet at utlånstapene ville komme opp i over 1,5 milliarder kroner, mens den mest positive forventningen var på 480 millioner kroner.
Samlet skulle utlånstapene, ifølge analytikerne, ende på 9,6 milliarder kroner for hele 2020. Nå ender de i stedet opp på over 9,9 milliarder kroner.
Tapsføringen påvirker resultatet før skatt, som endte på nær 5,6 milliarder kroner i fjerde kvartal. Samlet for året var resultat før skatt på over 23,8 milliarder kroner. Dette kan sammenlignes med drøyt 31,2 milliarder kroner i 2019, da utlånstapene var på 2,2 milliarder.
DNB
| (Mill. kr) | 4. kv./20 | Est. 4.kv./20 | 4. kv./19 |
| Rentenetto | 9.479 | 9.387 | 10.347 |
| Sum inntekter | 13.326 | 12.514 | 13.199 |
| Resultat før utlånstap | 6.816 | 6.288 | 7.085 |
| Resultat før skatt | 5.552 | 5.350 | 6.913 |
Økte utlånsvolum
At rentenettoen øker fra tredje og andre kvartal skyldes i hovedsak at utlånene er økt, og bankens toppsjef Kjerstin Braathen uttaler i sin børsmelding:
– Nullrente og støtteordninger fra myndighetene har gitt personkundene økt kjøpekraft, samtidig som det private forbruket har blitt dreiet mot økte investeringer i hus og økte boliglån.
Banken selv tjener mindre på hvert lån den gir, da marginene er under kraftig press.
Aldri før har marginene i personmarkedet vært så lave som 1,04 prosent. Tilsvarende er de nede på lave 1,39 prosent i bedriftsmarkedet.
Mens privatkundene økte sine lån med 2,8 prosent, økte de små og mellomstore bedriftene sine lån med 8,3 prosent. Det betyr at banken fortsetter å redusere sin eksponering mot de største bedriftskundene, som tidligere ble definert som bedrifter med en omsetning på mer enn 2 milliarder kroner, da banken totalt sett øker utlånene til bedriftene med kun 2,1 prosent. Banken rapporterer ikke lenger bedriftsporteføljen oppdelt etter kundenes størrelse.
Foreslår utbytte
DNB har onsdag satt av to timer til kvartalspresentasjonen. Det er langt mer enn normalt, da banken i det seneste har kommet ned i tre kvarter på sin tidsbruk – inkludert plenumsspørsmålene fra analytikerne. Det er på forhånd varslet at det vil bli en gjennomgang av status for utbyttebetalingen, som lar vente på seg.
Nå heter at banken vil utbetale 8,40 kroner pr. aksje i mars, og dette er da å anse som utbyttet for 2019 og en del lavere enn det det opprinnelig skulle være.
For 2020 heter det at banken vil betale ut 9,00 kroner, men først en gang etter september for å ikke provosere Finanstilsynet mer enn nødvendig. Dette kan sammenlignes med en inntjening pr. aksje på 12,04 kroner.
I tillegg til utbyttebetalinger vil utlånstap også være et tema på gjennomgangen av kvartalstallene. Konserndirektør for bedriftsmarkedet, Harald Serck-Hanssen, har også fått lang taletid. Det er mulig internasjonale storinvestorer har dumpet DNB-aksjen de seneste dagene nettopp av frykt for lave utbytter og store utlånstap.
For en uke siden ble DNB-aksjen omsatt for nær 174 kroner. Tirsdag endte aksjekursen på 169,85 kroner.
DNB
