Da Alessandro Michele tok over roret som kreativ direktør i 2015, pustet han med det nytt liv inn i Gucci. Med sin eksentriske maksimalisme, grandiose visninger på steder som Westminster Abbey i London og utvidelse av Gucci-universet med både interiørbutikk og restauranter, tok etterspørselen for merket helt av.
Som motebransjens Jesus-skikkelse, ser det ikke ut til at folk blir lei ideene hans. Merket ble nylig kåret til verdens heteste merke av Lyst, for andre gang på rad. Med 100 år bak seg ser fremtiden stadig lys ut for Gucci. Men historien har ikke glemt hverken mordet, fengslingen eller milliongjelden. Nesten litt «Hotel Cæsar», bare på italiensk.
I år kommer filmen om mordet, med Lady Gaga og Jeremy Irons i rollene, basert på Sara Gay Fordens bok «The House of Gucci: A Sensational Story of Murder, Madness, Glamour and Greed».
Kreativitet under harde kår
Lite visste nok Guccio Gucci, at den beskjedne skinnvarebutikken han startet i Firenze i 1921, skulle bli et anerkjent familiedynasti. Han var selv sønn av en buntmaker, og lagde i starten for det meste sadler og annet hestetilbehør, elsket av britiske aristokrater.
På slutten av 1930-tallet kom sønnene hans Aldo, Vasco og Rodolfo inn i selskapet, som de fort utvidet med butikker i Roma og Milano. Da det på 30-tallet var sanksjoner mot Italia, og dermed mangel på lær, begynte merket å eksperimentere med andre materialer. Fra dette ble Guccis første brune og beige signaturmønster født. Den berømte Bamboo-vesken ble skapt under lignende omstendigheter. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne.
I 1953, kun to uker etter at merkets første butikk i New York åpnet dørene, døde Guccio Gucci. Det neste tiåret ble likevel en stor suksess for motemerket, med stjerner som Elizabeth Taylor, Grace Kelly og Jackie Kennedy som stamkunder. Logoen med de doble G-ene ble introdusert, som en hyllest til merkets grunnlegger. Men så begynte også trøbbelet.
70-tallet var preget av krangling Gucci-brødrene imellom. På 80-tallet tok Rodolfos sønn, Maurizio, over selskapet. Han kastet ut onkel Aldo og skakkjørte selskapet nesten til konkursens rand. I 1986 ble Aldo, da 81 år gammel, dømt til fengsel i et år for å ha unndratt å betale 7 millioner dollar i skatt.
Familieintriger
La oss spole tilbake i tid. Det holdt ikke med kone og tre barn for Aldo Gucci. I 1963, da det fremdeles var ulovlig og straffbart med affærer i Italia, fikk han et hemmelig kjærlighetsbarn med den 30 år yngre elskerinnen og sekretæren Bruna Palombo. Hans eneste datter, Patricia Gucci, vokste opp i den tro at de var en lykkelig, liten familie på tre, hvor far ofte var på forretningsreiser. Da sannheten til slutt kom for en dag, ble hun imidlertid gjort til rettmessig arving, på lik linje med sine tre halvbrødre.
Det ble likevel ingen lykkelig slutt. I fjor sto Patricias datter Alexandra frem og anklaget tre familiemedlemmer for å ha seksuelt misbrukt henne som barn. Alexandra anklaget også moren for å ha skjult det.
Saftig kjærlighetstriangel
I 1992 kastet Maurizio Gucci, nevøen til Aldo, også de andre familiemedlemmene ut, for å selv bli daglig leder. Han hadde store planer om å bringe merket tilbake til fordums prakt. Men Gucci mistet mye prestisje på grunn av overdreven lisensiering av den berømte G-logoen og masseproduserte handlenett. Med en ekstravagant livsstil og 40 millioner dollar i personlig gjeld, solgte han aksjene sine for et sted mellom 150 og 200 millioner dollar til Investcorp året etter.
Verre skulle det bli. På morgenen 27. mars 1995 ble Maurizio Gucci skutt og drept, på vei inn i kontorbygningen sin. Det viste seg å være Patrizia Reggiani, hans forsmådde ekskone, som hadde bestilt drapet. Ekteskapet til det som tidligere var Italias mest kjente power couple raknet til fordel for hans yngre elskerinne. Reggiani ble dømt til nesten 30 års fengsel for drapet, men slapp ut etter 16 år i 2014. Maurizio var den siste i Gucci-familien til å styre motehuset.
