NESFJELLET: – Dette er neste kapittel i denne historien, at vi bygger denne stolheisen. Det er ett nivå opp, sier Jørgen Haraldseth (38) .
Han og Bernhard Tandberg (35) eier 50 prosent hver av Nesfjellet Prosjektutvikling, som igjen eier Nesfjellet Alpin. I januar klinket de til og bestilte det de mener vil bli «Skandinavias råeste stolheis», en Leitner med åtte oppvarmede plasser i bredden.
Vidunderet er designet av Pininfarina, og vil koste 80 millioner kroner – etter litt coronarabatt.
– Vi satt i forhandlinger om heisen, jeg tror veiledende pris var 100 millioner, sier Haraldseth.
– Det bestilles ikke noen heiser rundt om i Europa nå, så det var nok en kjærkommen bestilling. Det står en lignende heis i Sälen, men dette blir Skandinavias beste heis, sier Tandberg.
Sirkulærøkonomi
Gigantinvesteringen i det lille alpinanlegget kommer som følge av et rekordsterkt tomte- og hyttesalg på Nesfjellet de senere årene, og særlig etter at coronapandemien brøt ut.
– Vi solgte 36 eiendommer bare i januar. Cirka halvparten var tomter og den andre halvparten prosjekterte hytter, sier Tandberg.
– Det har normalt ligget på mellom 80 og 130 salg i året. Både i 2018, 19 og 20 var Nesbyen den kommunen der det ble gitt flest igangsettelsestillatelser. Vi sto for 60–70 prosent av dem, sier Haraldseth.
Optimismen var jo veldig stor. Det var jappetid og masse luftslottJørgen Haraldseth, Nesfjellet Prosjektutvikling
Siden svogerne eier både utbyggingsarealet og alpinanlegget, går overskuddet fra eiendomsutviklingen rett inn i utvidelsen av anlegget. I neste omgang skal det føre til økt pågang fra hyttekjøpere.
Vil leie ut
– Nå er det seks heiser og 14 nedfarter. En ny koppheis og tilhørende nedfart åpnet denne uken. Neste sesong åpner vi stolheisen og ytterligere en ny nedfart. Den vil bli vår lengste, på 2,4 kilometer, sier markedssjef Nikolai Jelstrup.
– Det brukes 120 millioner på skisenteret i 2020 og 21. Vi har veldig bra helgetrafikk, men på ukedagene står anlegget nesten ubrukt. Derfor ønsker vi også å bygge «varme senger», sier Haraldseth.
Det vil si utleieleiligheter.
– Stolheisen er første steg på veien for å realisere det. Dette kan vi gjøre siden vi sitter på både anlegget og eiendommene, sier Tandberg.
Responsen har vært overveldende. Rundt 6.500 personer følger Nesfjellet på Facebook, og mens tre av dem trykket «Liker» på arrangementet «Taco-buffet på Skistua», har nyheten om heisen fått over 1.500 likes og over 200 begeistrede kommentarer.
Skulle bli Norges Åre
Men la oss spole tilbake.
«Nesbyen og den tilstøtende Rukkedalen har alt, og klima og beliggenhet er perfekt. Alle muligheter ligger til rette for å lage Norges svar på den svenske turistmetropolen Åre», kunne NTB melde fra den svenske entreprenørgiganten Skanska, høsten 1985.
Lokale krefter kastet seg på. Det traurige 70-tallet var for lengst over, og kreditten var sluppet løs over fjell og fjord.
«Nesbyen satser 120 mill.: Vil bygge fire mil alpinløyper» skrev Aftenposten 23. oktober 1986.
«Gondolbane, stolheis, flere skitrekk, mange hundre hytter, flere hoteller og drøye 4.000 parkeringsplasser skal friste folk til å nyte fjellivet på vidder og i brattheng. Senteret vil ligge 17 mil fra Oslo og skal efter planen åpne høsten 1988», kunne avisen melde.
Gondolbanen var ment å gå fra tettstedet Nesbyen ved Riksvei 7, over 2,5 kilometer innover i Rukkedalen. Åtte skitrekk og 800 hytter skulle det komme. I tillegg var det satt av plass til 1.200 campingvogner, for de ikke fullt så velbeslåtte.
Ned på jorden igjen
– Skanska hadde akkurat bygget ut Åre, og gjort masse research. Men så kom bankkrisen, og Skanska tiltrådte aldri tomterettighetene. Prosjektet forsvant bare i sanden, sier Haraldseth.
Norsk (og svensk) økonomi kom til å slite i mange år, og da utbyggingsinteressen begynte å spire igjen på 90-tallet, havnet Nesfjellet i skyggen av Hemsedal, Hafjell og Trysil.
– Det er gøy å se tilbake på. Optimismen var jo veldig stor. Det var jappetid og masse luftslott. Omtrent det eneste som ble realisert av dette var vel Tropicana på Pers Hotell, sier Haraldseth.
Helt stille ble det likevel ikke etter at badelandet på Gol sto ferdig. På Nesfjellet utviklet de ulike grunneierne sine områder i varierende tempo, og et nedskalert skianlegg kom på plass. Det feirer 30 år denne måneden.
I Hemsedal tvinges rene eiendomsinteresser, folk som ikke har noe med skianlegget å gjøre, til å bygge varme sengerJørgen Haraldseth, Nesfjellet Prosjektutvikling
– De tok en knøttliten del av det. Nå er mye av det Skanska så for seg bygget ned av hytter, så det blir aldri slik de tenkte den gangen. Men det potensialet de så på 80-tallet, det er det vi tar del i nå. Kjøreavstanden til Oslo er blitt kortere, og Bergensbanen ligger rett nedi bygda her.
Mye å ta av
Det er bygget rundt 1.600 hytter på Nesfjellet til nå, men området er stort.
– Det er nye prosesser og reguleringsplaner som er til godkjenning. For å ta et rundt tall, dreier det seg om kanskje 500 tomter. Så er det også store områder som er godkjent for leilighetsbygging, sier Tandberg.
– Hvor mye regner dere med å selge i år?
– Det er fullt mulig å budsjettere med 100 enheter, men vi ser at vi kan slite med det volumet året etter om vi ikke får inn leiligheter, sier Haraldseth.
Han trekker en parallell til det langt større skistedet Hemsedal, en drøy time lenger inn i landet, der svenske SkiStar eier alpinanlegget.
– I Hemsedal tvinges rene eiendomsinteresser, folk som ikke har noe med skianlegget å gjøre, til å bygge varme senger. Den interessekonflikten finnes ikke på Nesfjellet, siden vi sitter på begge sider av bordet.
Konkurrenter på alle kanter
De fleste byggeklare tomtene på Nesfjellet selges for mellom 1 og 3 millioner kroner. En prosjektert hytte på 80 kvadratmeter er solgt for en totalpris på 3,95 millioner, mens en større, prosjektert hytte (134 kvadratmeter) helt inntil alpinanlegget er priset til 6,99 millioner.
– Du kan få en ferdig familiehytte til en sympatisk pris – la oss si 3 millioner, sier Tandberg.
Duoen er imidlertid ikke alene om hyttekjøperne i Hallingdal. Både på Gol og Flå (Turufjell) planlegges tusenvis av nye hytter. Setter man passeren enda litt lenger ut, sirkler den inn etablerte konkurrenter som Geilo, Hemsedal og Norefjell.
Tandberg og Haraldseth inntar den PR-messig korrekte holdningen når vi spør om Olav Thon og Ivar Tollefsens planer om 2.000 hytter på Turufjell:
– Det er utelukkende positivt for oss. Når noen kommer og ser etter en hytte, da ser de hva som er her også. Det gir oss mer oppmerksomhet, hevder Tandberg.
– Turufjell har gjort at tyngdepunktet har flyttet seg lenger ned i Hallingdal, sier Haraldseth.
