– Etter vårt syn er dette et tolkningsspørsmål som ligger innenfor Finansdepartementets forvaltningskompetanse. Spørsmålet er av vesentlig betydning for standardmetodebankenes praktisering av regelverket for utlån til eiendomsfinansiering, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Dramaet om kapitalkravene til norske småbanker fortsetter. I desember ifjor publiserte Finanstilsynet et rundskriv der det ble presisert at eiendomsutviklingsprosjekter skal klassifiseres som engasjementer med særlig høy risiko og dermed tillegges en risikovekt på 150 prosent, og ikke 100 prosent som bankene opererte med. Tolkningen av en bestemmelse i EU-regelverket for bankene har nå blitt en svært betent konflikt mellom en rekke standardmetodebanker og Finans Norge på den ene siden og Finanstilsynet på den andre.
– Vi mener Finanstilsynet har utvidet EU-bestemmelsens virkeområde, med det resultat at standardmetodebankene får et høyere kapitalkrav enn det som følger av EU-regelverket, sier Johansen i Finans Norge.
SENDER BREV TIL SANNER: Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge sender brev til Finansdepartementet. Foto: Eivind Yggeseth
Betent konflikt
Regelverkspresiseringen medfører at standardmetodebankenes kapitalkrav for eiendomsutviklingsengasjementer øker markant, og de berørte bankene mener deres relative konkurransevilkår svekkes sett opp mot bankene som benytter egne interne risikomodeller, i hovedsak de store bankene. Endringen kan også ha betydning for boligmarkedet. En rekke aktører har uttalt til Finansavisen at Finanstilsynets tolkning kan føre til dyrere eiendomsfinansiering lokalt og regionalt, og at den vil kunne fremtvinge endringer i bankenes prioritering av nye engasjementer, slik at dette vil kunne bidra til redusert boligbygging.
Finanstilsynet har på sin side forsvart seg med at det ikke har noe nasjonalt handlingsrom til å fravike EU-regelverket.
IKKE ENIGE: Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen og en rekke standardmetodebanker er ikke enige om tolkningen av en bestemmelse i EU-regelverket. Foto: Gorm Kallestad
Finans Norge og standardbankene er imidlertid uenige i tolkningen Finanstilsynet har lagt til grunn. I etterkant av rundskrivet har derfor en rekke banker som omfattes av innstrammingen og Finans Norge sendt et brev til tilsynet med sine vurderinger, men Finanstilsynet ønsket ikke å imøtekomme finansnæringens argumenter, og viste istedet til kommende regulatoriske endringer i 2023 ved gjennomføring av ny Baselstandard.
Bankene gir seg ikke
Nå går de berørte bankene og Finans Norge hardere til verks, og mandag ble det kjent at Finans Norge og bankene har sendt brev til Finansdepartementet. I brevet ber de blant annet om avklaring av forståelsen av virkeområdet for den aktuelle bestemmelsen i EU-regelverket det er heftig diskusjon om.
– På juridisk grunnlag er vi uenig i Finanstilsynets tolkning. Denne tolkningen vil være konkurransevridende og ha negative konsekvenser både for flertallet av norske banker og for store deler av eiendomsutviklingsbransjen, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen til Finansavisen.
HÅPER DEPARTEMENTET ORDNER OPP: Konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen håper Finansdepartementet ordner opp. Foto: Eivind Yggeseth
– I Norge er det departementene som har ansvaret for tolkningen av EU-rett opp mot norsk lov. Vi ønsker derfor å gi Finansdepartementet våre vurderinger som et godt grunnlag for Finansdepartementets avklaring. Vår vurdering vil innebære konkurransedyktige vilkår og sikre fortsatt finansiering av eiendomsprosjekter i distriktene. Vi setter derfor vår lit til Finansdepartementet og deres vurdering av denne saken, sier Toft Karlsen.
Finansdepartementet vil nå vurdere hvordan saken skal følges opp videre:
– Finansdepartementet har mottatt brevene om såkalte høyrisikoengasjementer, der Finans Norge blant annet ber om en avklaring av hvordan EU-reglene på dette området skal forstås. Som vi allerede har varslet, vil vi gjøre en vurdering av de spørsmålene som Finans Norge peker på. Nå leser vi brevene som har kommet fra finansnæringen, og vil raskt ta stilling til videre oppfølging, sier statssekretær Geir Olsen (V) i en e-post til Finansavisen.
Har ikke hørt på tilsynet
Til tross for at Finanstilsynet har vært tydelig på hvordan regelverket skal tolkes, har ikke alle bankene innrettet seg. Flere banker har innhentet egne juridiske vurderinger og har på bakgrunn av dette ikke lagt tilsynets vurderinger til grunn for kapitaldekningsberegningen for fjerde kvartal i fjor.
Pareto Bank er en av bankene som ikke fulgte tolkningen til tilsynet. For to uker siden fikk banken et brev fra Finanstilsynet med klar beskjed om å legge tilsynets vurdering til grunn for kapitaldekningsberegningen. Pareto Bank rapporterte en ren kjernekapitaldekning på 16,8 prosent mot et minstekrav på 14,2 prosent ved utgangen av fjerde kvartal. Dersom tilsynets vurdering hadde vært lagt til grunn ville ren kjernekapitaldekning ha vært på rundt 15,3 prosent, opplyste banken i en børsmelding.
I brevet til Finansdepartementet ber bankene om at Finanstilsynet avventer departementets avklaring før det eventuelt ilegges pålegg til bankene.
«Vi antar det er enighet om at klargjøring gjennom domstolsbehandling er lite hensiktsmessig i denne type saker. I foreliggende sak mener vi det er hensiktsmessig at klargjøring av rettstilstanden skjer gjennom en tolkingsuttalelse fra Finansdepartementet, og at Finanstilsynet avventer Finansdepartementets avklaring før det eventuelt ilegges pålegg til bankene. Klageprosesser er ressurskrevende for alle involverte parter, og de tar lang tid å gjennomføre», skriver bankene i brevet.
