Noen dager etter Øystein Olsens (digitale) årstale, kom DNB Markets mandag med sin respons: Den første rentehevingen blir neppe i mars 2022, men i desember i år. Så følger tre rentehevinger i løpet av 2022, tror Kjersti Hauglands mannskap.
Kjernebudskapet fra Norges Bank er at renten holdes på null prosent «til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres», slik formuleringen lød i desember 2020. Ved rentemøtet i januar, viste sentralbanken eksplisitt til vaksinetempoet som en faktor som styrer rentesettingen. I årstalen var formuleringen: «når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil vi igjen søke å normalisere virkemiddelbruken – slik vi gjorde etter finanskrisen i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014».
Selv om mutasjoner og noen negative vaksinenyheter skaper uro, er de fleste økonomisk relevante nyheter den siste tiden på den positive siden av Norges Banks forutsetninger og prognoser, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i notatet som forklarer hvorfor DNB Markets nå tror på renteheving i år.
En slik nyhet er at fastlands-BNP falt mindre enn fryktet i desember. Det gir også et mer positivt vekstoverheng inn i 2021, og det tyder på høyere kapasitetsutnyttelse enn Norges Bank har ventet. Noe høyere inflasjon og utsikter til høyere lønnsvekst trekker i samme retning. Ledigheten er noe høyere enn Norges Bank ventet, men er, tross alt, lite påvirket av den siste nedstengingen. «Dette tyder på at økonomien nå er mer robust», mener Aamdal.
Som vanlig, stiger boligprisene mer enn i Norges Banks prognoser. I årstalen avla Olsen, igjen som vanlig, boligmarkedet og gjeldsøkningen en visitt, og trakk dette frem som en betydelig usikkerhetsfaktor for norsk økonomi. Legg til langt høyere oljepris enn ventet og utsikter til noe raskere vaksinering enn helsemyndighetene tidligere har antydet, og det begynner å bli mange faktorer som tilsier høyere rente tidlig. I sum veier disse åpenbart tyngre enn faktorene som tilsier nullrente lenge, som smittetall, mutasjoner og en sterk krone, mener Aamdal.
Derfor venter DNB Markets at økonomien i løpet av året vil være så normalisert at Norges Bank først varsler, og så gjennomfører, den første rentehevingen.
Men det blir ingen renteheving før finanspolitikken er blitt mindre ekspansiv. Stortinget har bestemt at krisetiltakene skal videreføres til september. Hvis Norges Bank skal kunne vurdere om økonomien går i «cold turkey» eller klarer seg uten støttemilliardene, kan derfor ikke renten heves før etter septembermøtet.
Hva med de kommende årene? Olsen argumenterte i årstalen også implisitt for en strammere handlingsregel, ved å vise til at Oljefondet neppe klarer en realavkastning på 3 prosent, som ligger til grunn for dagens «normale» uttak fra fondet.
Det tok noen år fra Olsen foreslo å senke handlingsregelen fra 4 til 3 prosent før han fikk gjennomslag. Det er uansett ingen grunn til å tro på noen videre tilstramming til 2 prosent i valgåret 2021. Men hvis handlingsregelen senere skulle bli strammet inn, kan det bety slutten på at Stortinget og regjeringen av og til legger seg strammere enn handlingsregelens norm. Det har skjedd mange ganger på de snart to tiårene med handlingsregelen.
Isolert sett skulle en strammere handlingsregel bety mindre behov for rentehevinger for å kjøle ned økonomien. Utfallet kan imidlertid bli det motsatte. Hvis listen legges så lavt som 2 prosent, er det stor sannsynlighet for at det vil bli tolket som «minst 2 prosent». Hvis finanspolitikken kun har to utfall igjen, «omtrent passe» eller «ekspansivt», vil pengepolitikken oftere måtte trå til med rentehevinger for å holde økonomien passe kjølig.
Det er ikke inne i Norges Banks prognoser nå, og det blir kanskje aldri heller aktuelt å legge planer for dette. Men først skal renten opp. Om ikke alltid, så i hvert fall uansett.