Børsens panikkanfall nr. 69 over allerede

Another relief rally following another panic attack.

Ed Yardeni i mars 2016, i etterkant av panikkanfall nr. 54

Så begynte uken med børsoppgang. Hvis børsfallet allerede er over, føyer det seg inn en lang serie med episoder der børsfall har gitt nerver, men som ikke satte så dype spor. Ed Yardeni i Yardeni Research identifiserer fallet forrige uke som panikkanfall nummer 69 på New York-børsen siden finanskrisen, dvs. fra og med 2009. Som vanlig er Wall Streets R-tall høyt: fallet der i gården smitter rett over på børsene i Oslo og andre steder.

Børsfallene har blitt utløst av alt mulig rart. Det har vært elendige makrotall, det har vært Libor-skandale, det har vært gjeldskrise i eurosonen, det har vært oljeprisfall, det har vært uro i Midtøsten, og det har vært handelskrig. 

Panikkanfallene i februar, mai og desember 2013, januar 2016, september 2016 og oktober 2018 (nr. 26, 28, 31, 51, 57 og 63 i rekken) hadde dette til felles: De ble utløst av renteuro etter at Federal Reserve signaliserte innstramming i pengepolitikken.

Det har ikke Fed gjort denne gangen. Snarere tvert imot. Sentralbanksjef Jerome Powell gjør det klart at bedring i arbeidsmarked ikke automatisk vil gi renteheving. Arbeidsmarkedet skal bedre seg også for utsatte grupper, ifølge Fed-sjefen. Da øker også risikoen for inflasjon. Men det tar tid før målsetningene for inflasjon og sysselsetting nås, tror Fed.

Likevel steg den tiårige statsrenten i USA fra under 1 prosent før nyttår til nær 1,60 prosent forrige uke, før den falt tilbake mot 1,40 prosent igjen.

Mye, om ikke hele, renteoppgangen kan forklares med høyere inflasjonsforventninger. Obligasjonsmarkedet reagerer i en viss forstand nettopp fordi Fed ikke har tenkt å reagere på en stund på for eksempel store finanspolitiske støttepakker.

«Bond Vigilants: They’re back!,» skriver Yardeni nå.

Definisjonen på en rentevigilant (klinger bedre enn obligasjonsvigilant på norsk) er en som reagerer på den inflatoriske effekten av penge- eller finanspolitikken ved å selge obligasjoner, noe som presser opp renten. Dermed er sirkelen sluttet, for det var nettopp Ed Yardeni som myntet uttrykket allerede mens Paul Volcker ennå var Fed-sjef.

«Hvis de finans- eller pengepolitiske myndighetene ikke vil regulere økonomien, vil obligasjonsinvestoren gjøre det,» skrev Yardeni 27. juli 1983, da han var sjeføkonom i Prudential Securities.

«Økonomien vil styres av vigilantene i kredittmarkedene.»

Slik var det kanskje på 1980-tallet, men de seneste tiårene er preget av et vedvarende fall i lange renter, med stadig lavere bunner. Vigilantene har vært døde, eller i beste fall zombier, som den filmglade Yardeni uttrykker det. Men fremover kan aksjemarkedet måtte lære seg å håndtere også stigende renter.