Med et fortsatt svakt riggmarked i sikte, skrev Seadrill ned flåteverdiene med ytterligere 2,9 milliarder dollar, eller nærmere 25 milliarder kroner, i andre halvår i fjor. Totalt ble det tatt nedskrivninger på 35 milliarder i 2020.

– Vi har tatt betydelige nedskrivninger ettersom sannsynligheten for skraping av flere eiendeler øker, sier Seadrill-sjef Stuart Jackson.

Seadrill har tidligere åpnet for å skrape inntil 10 rigger, men ut ifra flåtestatusrapporten er det ikke umulig at flåten vil krympe ytterligere ettersom hele 18 selskapets 34 rigger ligger i opplag, noe som koster 11 millioner kroner hver dag. I tillegg snuser andre aktører på flåten.

I forrige uke skrev Finansavisen at Dolphin Drilling ønsker å kjøpe de fem riggene som ligger i North Atlantic Drilling-gjelden (NADL), samt de tre i gjelden til Asia Offshore Drilling (AOD).

Om Dolphin, som eies av hedgefondet SVP, skulle få tilslaget vil det få betydelig effekt på Seadrills ordrereserve og størrelse.

Derfor kjemper selskapet, deres banker og advokater med nebb og klør for å beholde dem.

– De er vitale organer i Seadrill-virksomheten og må være en del av Seadrill for at selskapet skal fungere, uttalte Kirkland & Ellis-advokat Anup Sathy under den første rettshøringen.

ORDRERESERVEN KRYMPER: Boreskipet «West Tellus» er en av stadig færre Seadrill-rigger som har arbeid. Foto: Seadrill

Taper på driften

I andre halvår i fjor hadde Seadrill en negativ netto kontantstrøm fra driften på 142 millioner dollar, noe som viser at inntektene ikke engang dekker riggselskapets driftskostnader.

Ved utgangen av 2020 var den samlede kontantbeholdningen på 723 millioner dollar, ned fra 1.020 millioner ved utgangen av første halvår i fjor. Av dette er 526 millioner frie midler.

Selskapet mener at dette gir tilstrekkelig likviditet de neste 12 månedene for å fullføre restruktureringsprosessen som Seadrill er inne i.

«Det er imidlertid vanskelig forutse prosessen,» skriver Seadrill i kvartalsrapporten.

Samtidig ventes det ingen markedsbedring med det første. Ifølge kvartalsrapporten tror Seadrill at aktivitetsnivåene vil forbli svake en god stund, men at det kan bli en markedsbedring innen midten av 2022.

Langdryg prosess

Det alle rundt Seadrill nå er opptatte av er restruktureringsforhandlingene som selskapet har med sine kreditorer og hvor mye gjeld riggselskapet sitter igjen med til slutt. Det kommer imidlertid til å ta tid.

– Chapter 11-prosessen vil vare i måneder, sier selskapets konsernsjef.

Hedgefondene, som har etablert en ad hoc-komité i sine forhandlinger med Seadrill og de andre långiverne, har et annet syn på hvor mye gjeld som skal kuttes enn det bankene har.

Etter det ReOrg erfarer ønsker de å redusere Seadrill-gjelden med over 90 prosent, mens bankene skal være innstilt på å omgjøre cirka 85 prosent av dagens gjeld til egenkapital og la Seadrill drive videre med i overkant av 1 milliard dollar i gjeld.

Hvis noe av dette skulle bli utfallet betyr det at Seadrill kvitter seg med mellom 52 og 55 milliarder kroner i gjeld.

– Her er det bare å vente og se. Det spennende er hvor mye bankene tar i tap og hvor mye gjeld som blir igjen til slutt, sier analytiker Magnus Olsvik i Kepler Cheuvreux.

Analytikeren venter at Seadrill vil ha nok likviditet til å komme seg gjennom prosessen, med mindre den skulle drøye til inn i 2022.

– Men i tillegg til å kvitte seg med gjeld, må selskapet også få nye penger inn, sier han.

GIEK størst

Seadrill har drøyt 40 långivere, og når det gjelder pantegjelden er det nordiske kredittinstitusjoner som har lånt ut mest.

Ifølge rettsdokumenter er Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) i Norge største kreditor, med garantier for 6,7 milliarder dollar. Deretter kommer Nordea med 3,2 milliarder og DNB med nesten 3 milliarder kroner.

En rekke hedgefond, deriblant Dolphin-eieren, har kjøpt seg inn Seadrill-gjelden. Til sammen eier de gjeld for 1,27 milliarder dollar med pant i rigger, noe som tilsvarer 23 prosent av den totale, sikrede gjelden.

Straks i mål

Mens Seadrill akkurat har startet sin Chapter 11-prosess, er andre på vei ut.

Konkurrenten Valaris fikk onsdag tommelen opp fra konkursretten i Texas for sin restruktureringsplan. Planen støttes av bankene og rundt 80 prosent av obligasjonseierne.

– Dette rydder veien for at Valaris kan komme ut fra Chapter 11 tidlig i andre kvartal, uttalte Valaris-sjef Tom Burke.

Da vil riggselskapet ha kvittet seg med 7,1 milliarder dollar i gjeld, tilsvarende 60 milliarder kroner, og samtidig få tilført 4,4 milliarder kroner i friske penger gjennom utstedelsen av et obligasjonslån med forfall i 2028.