Låssenteret er i ferd med å nå de ambisiøse målene som eier og konsernsjef Ståle Raa satte da selskapet ble etablert for fire år siden.

Da siktet han mot en omsetning på en halv milliard kroner i løpet av fem år. I fjor økte konsernets omsetning med nesten 30 prosent til 463 millioner kroner, og i år ventes dette å bli passert. Mye av veksten har kommet i form av oppkjøp av frittstående låsesmeder og sikkerhetssentre.

– Det ikke er vanskelig å kjøpe seg stor og vokse. Det som er det virkelige svennestykket er å samtidig tjene penger, og det har Låssenteret gjort i alle årene, med et ganske selvfølgelig unntak av oppstartsåret, sier Ståle Raa.

Selskapet har tjent penger hele veien, men leverer foreløpig ikke supermarginer. I 2020 fikk det et driftsresultat på drøye 30 millioner kroner og et resultat før skatt på 24 millioner, ned fra året år.

Sikter mot milliarden

Låssenteret er en av Norges største uavhengige låsesmeder.

I fjor ble konsernet oppkapitalisert med 200 millioner kroner gjennom en rettet emisjon for å sikre videre vekst. Inn på eiersiden kom det svenske oppkjøpsfondet Procuritas, som nå eier 65 prosent av konsernet. Raa deltok også i emisjonen og sitter med 30 prosent av aksjene, mens det resterende eies av de ansatte.

Nå har konsernsjefen satt seg som mål å mer enn doble omsetningen fra dagens nivå.

– Vi fortsetter den utviklingen jeg hele tiden har sagt vi skal ha. Vi skal vokse og vi kommer til å gjøre det både organisk, gjennom nyetableringer og flere oppkjøp. Når vi ser tilbake på disse fire årene er det tydelig at vi har lykkes med strategien vi la i starten. Når vi nå har nådd de hårete målene vi satte, er det på tide å definere nye, sier Raa.

– I løpet av de to neste årene sikter vi mot én milliard kroner.

Lokal styring

Låssenteret har i dag 28 avdelinger over hele landet som selger, monterer og vedlikeholder lås- og sikkerhetssystemer.

Konsernet har valgt å ikke sentralisere for mange av beslutningene, men heller latt avdelingene i størst mulig grad bli drevet lokalt.

– På denne måten blir konsekvenstenkingen sterkere, og med det resultatene. Vi tilbyr selvfølgelig alle våre avdelinger all den støtte og hjelp de trenger. I tillegg drar de nytte av en del fellesfunksjoner, men ut over det er det opp til den enkelte avdeling å drive forretningen som best de kan. Det blir god stemning av slikt, sier Låssenteret-sjefen.

Bekymret for faget

Raa startet i låsbransjen i 1993, og har opplevd store endringer på de nesten 30 årene.

Nordmenn har byttet ut nøkler med sofistikerte, digitale løsninger med kode, kort og apper. Med dette teknologiskiftet følger også en del utfordringer og endringer i forretningsstrukturer, distribusjons- og forretningsmodeller, forteller Raa. Han er imidlertid opptatt av å «forvalte den håndverksmessige tradisjonen i låsesmedbransjen», og ser med bekymring på utviklingen.

– Det er ikke selve elektronifiseringen av faget som bekymrer, men heller det at enkelte produsenter fjerner seg mer og mer fra fagkompetansen som låsesmedene representerer. Uansett hvilke løsninger man velger, elektronisk eller mekanisk, må man sørge for å ha den nødvendig låsfaglige kompetansen, sier han.