Stadig flere bruker digitale verktøy til sjøs, men redningstjenesten utnytter ikke mulighetene dette gir. Det akter Redningsselskapet nå å gjøre noe med.
– Det produseres stadig mer data om hva som skjer på sjøen, men redningstjenesten evner ikke å utnytte disse. Vi vil ta ledelsen i den digitale utviklingen av sjøredningen og har etablert Den Digitale Redningsskøyta, sier Redningsselskapets generalsekretær Rikke Lind til Finansavisen.
Redningsselskapet satser tungt på å utvikle og tilgjengeliggjøre digitale løsninger for å øke tryggheten på sjøen. En ny enhet, Digitalisering og Innovasjon, er etablert og ledes av Julie Bauge.
DIGITAL BÅTFØRERPRØVE: Skipper Pål Virik Nilsen er verdensmester i båtrace og nå ansatt for å utvikle den digitale båtførerprøven for Redningsselskapet. Her sammen med Rikke Lind. Foto: Redningsselskapet
Bedre aksjoner
Bakgrunnen er et ønske om å samle digitale hjelpemidler i redningstjenesten og sikre at man har presis informasjon ved iverksettelse av redningsaksjoner. Samtidig skal Den Digitale Redningsskøyta sikre et godt kurs- og kunnskapstilbud til turfolk og andre som ferdes på sjøen.
En kombinasjon av digital teknikk og kunnskap er viktig. Mange ferdes på sjøen uten særlige forkunnskaper. Tanken er at et skreddersydd kursinnhold kan være med på å bidra til at flere ønsker å lære og heve det generelle kompetansenivået på sjøen.
– Stadig flere av verktøyene som benyttes på sjøen gir muligheter for varsling. De fleste båter har teknologi ombord som kan gi presis informasjon, sier Lind, og viser til at kommunikasjonen i dag i vesentlig grad skjer via mobiltelefonen.
– Ved at man bruker Den Digitale Redningsskøyta vil vi vite hvor den som trenger hjelp til sjøs befinner seg og kan mobilisere de rette og nærmeste ressursene. Med mer presis informasjon kan redningsaksjoner i større grad skreddersys til situasjonen. Det kan gi bedre aksjoner med mindre ressursbruk, sier Redningsselskapets generalsekretær.
Som for fysiske redningsskøyter mottar Redningsselskapet også gaver for å bygge sin digitale redningsskøyte. Une Amundsens familie har bidratt med midler, og nylig var det digital dåp.
– Vi har mottatt 10 millioner kroner, men det meste går til Green Saver, som blir verdens første fjernstyrte redningsskøyte drevet på batteri. For å realisere dette prosjektet trenger vi mer midler, så den er ikke bestilt ennå. Vi jobber med autonomi og bærekraft sammen med Bård Eker, sier Lind.
Forprosjektet viser en elektrisk vannscoter.
PÅ ØVELSE: Martin Fuhr Bolstad, som har ledet arbeidet med den digitale redningsskøyta, under en øvelse sammen med Astrid Marie Wold, som jobber i datterselskapet Securmark. Foto: Redningsselskapet
Utnytter smart teknologi
Om Den Digitale Redningsskøyta sier Lind:
– Vi er svært takknemlige for donasjonen som gjorde at vi kunne gjennomføre planene om å ta et langt skritt videre teknologisk, til beste for alle som ferdes på sjøen - og for dem som er opptatt av sikkerhet og kort mobiliseringstid hvis noe skjer.
Det nye tilbudet inkluderer varsler om potensielt farlige situasjoner.
– Ved å tilby stedsspesifikk informasjon om utfordrende værforhold og annet som kan senke risikoen ved båtturen, kan ulykker unngås, sier Lind.
Hun viser til at flere redningsskøyter, mobiltelefoner og nye varslingssystemer har gitt oss økt sikkerhet. Nå går Redningsselskapet et skritt videre og vil utnytte smart teknologi til å gjøre livet på sjøen enda tryggere.
– Det handler ikke alltid om å finne opp ting og ikke om nye og kanskje sårbare dingser. Vi satser på kjent teknologi ombord som alarmknapper, mann-over-bord-varsling, smartklokker og naturligvis mobiltelefonen. Med Den Digitale Redningsskøyta åpner vi opp for nye muligheter og forbedrer kontakten mellom den digitale alarmstrukturen og den fysiske redningstjenesten, sier Rikke Lind.
Hun har sammen med Martin Fuhr Bolstad, som har vært ansvarlig for prosjektet i Redningsselskapet, brukt mye tid på det nye tilbudet de siste to årene.
VANNSCOTER NESTE: Slik forestiller Bård Eker seg Green Saver, som ligger an til å bli verdens første fjernstyrte redningsskøyte som går på batteri. Illustrasjon: Eker Design
Raskere og bedre hjelp
– Vi har allerede i dag mye informasjon om det som foregår på sjøen. Nå skal vi bruke teknologien til å lese informasjonen mer nøyaktig. Det innebærer at våre skøyter og mannskaper kan yte raskere og bedre hjelp, og at vi kan sortere ut falske alarmer, sier Fuhr Bolstad.
Med økt digital innsats kan falske alarmer i større grad lukes ut – og man kan unngå unødvendige redningsaksjoner. Her vil Redningsselskapet, som i dag, samarbeide nært med Hovedredningssentralen.
– Vi oppretter en nettside laget for mobil. Og tjenesten Safe TRX bygges ut, den har allerede 55.000 brukere. Her kan man registrere seg som sjøvenn. Hvis en sjøvenn trenger assistanse for eksempel ved motorstopp, altså ikke en nødsituasjon som krever tung assistanse, vil en forespørsel kunne oppfattes av andre sjøvenner innenfor en avstand på tre nautiske mil.
– Da kan noen hjelpe til. Dette blir altså et lavterskeltilbud. Samtidig kan vi i Redningsselskapet se disse meldingene og vurdere dem. Det betyr ekstra sikkerhet, sier Fuhr Bolstad.