– Vi tror dette vil bli en ny, viktig eksportindustri, sa statssekretær Lars Andreas Lunde i olje- og energidepartementet da han innledet på Fearnley Securities’ Marine Mineral-seminar denne uken.
Med økt elektrifisering og mer digital teknologi er det antatt å være et skrikende behov for mineraler og metaller de kommende årene.
Bare etterspørselen etter batterier er estimert å vokse 26 prosent årlig de neste 20 årene, ifølge Fearnley Securities.
Mineraler som nikkel, kobber, kobolt, magnesium, litium, sink og svovel utvinnes i dag i all hovedsak på land, men dette har sine utfordringer. Ressursene blir færre, konsentrasjonen i det som utvinnes blir lavere, utviklingen foregår i vanskelig tilgjengelig og ofte politisk utfordrende regioner og det er store miljømessige utfordringer med utvinningen.
Derfor rettes øynene mot offshore gruvedrift.
– Vi tror «offshore minerals» kan tilby et alternativ som tikker av alle bokser, sier Andreas Strand, som er leder for energi i Fearnley Securities.
– For investorene tror vi dette også kan være en god investering. Det har en lønnsomhetsprofil på linje med olje og gass.
Norge skal være i en spesielt gunstig situasjon, med antatt store mineralressurser, en lovgivning som snart er på plass og teknologi i verdenstoppen.
Potensialet er enormt, skal vi tro Rystad Energy, som mener sektoren her til lands kan generere årlige inntekter på 170 milliarder kroner og gi over 20.000 jobber.
«Tiden er inne for marine mineraler», skriver rådgivnings- og konsulentfirmaet i en rapport.
Første letelisens i 2023
I fjor vår ble det gjort en utredning av området mellom Jan Mayen og Svalbard hvor det ble påvist et enormt ressurspotensial. Det må imidlertid gjøres ytterligere undersøkelser.
– Offshore mineralutvinning er nytt og spennende. Vi merker økt interesse fra både selskaper og finanssektoren, og det forteller at det har en fremtid. Men vi er fortsatt på et tidlig stadium og trenger mer kartlegging av ressursbasen, sier statssekretæren.
Med «samme» regelverk og ved å bruke de samme kriteriene som gjelder for olje og gass, trenger det likevel ikke være altfor langt frem til de første letelisensene på norsk sokkel kan tildeles.
– Om to–tre år kan vi kanskje åpne for de første lisensene, sier Lunde.
Kjemper om tildeling
En rekke selskaper står parate til å kjempe om disse.
I tillegg til etablerte og større aktører, har flere nye selskaper dukket opp de seneste to årene. Fearnley-analytikerne trekker frem Loke Marine Minerals, Green Minerals, Adepth Minerals og DeepGreen. Selskapenes ambisjoner er store, og optimismen likeså.
– Vi håper på tre til fem lisenser i første lisensrunde og å gjøre ett til to kommersielle funn innen 2025, sier Adepth-sjef Anette B.M. Broch på seminaret.
Selskapet ble etablert i fjor med tidligere Seabird-sjef Hans Petter Klohs som styreleder, og jobber nå for fullt med å undersøke ressursgrunnlaget på sokkelen.
Et annet selskap som griper mulighetene er Loke.
– Det er potensielt store ressurser på sokkelen, og Norge er i «pole position», sier konsernsjef Walter Sognnes.
Han har også rettet snuten internasjonalt, og tror selskapet får letelisens tidligere der enn i Norge.
Styreleder Ståle Rodahl i Green Minerals, selskapet som blir notert på børs i neste uke, konsentrerer seg først og fremst om den norske kontinentalsokkelen.
– Dette er det mest attraktive området å «kick-starte» industrien fra. Det dreier seg blant annet om størrelse på områdene og reservene, sier han.
Rodahl sikter mot å bli tildelt tre letelisenser i første tildeling og produksjonslisens året etter, og tror sågar at produksjon kan skje ikke lenge etter det.
– Vi venter den første pilotproduksjonen i 2026, sier styrelederen.
Store investeringer, store inntekter
Mineralutvinning offshore krever store investeringer, og det meste kommer i produksjonsfasen.
Et helt produksjonssystem, som blant annet Loke utvikler, vil innebære et produksjonsskip, gruveutstyr på havbunnen og et system for å frakte mineralene opp til havoverflaten.
Rodahl i Green Minerals viser til et eksempel på et prosjekt der investeringene kan bli på bortimot 800 millioner dollar, hvorav et skip med spesialutstyr på dekk kan utgjøre 300 millioner dollar, transportsystemet kan bety investeringer på 150 millioner og et subsea gruvesystem vil kunne kreve 150 millioner dollar.
Det kan imidlertid også gi store inntekter.
Green Minerals tror ett produksjonssystem vil kunne gi brutto inntekter på over 4 milliarder kroner pr. år, med en EBITDA-margin på over 50 prosent.
– Vi venter at det vil være veldig lønnsomt, sier Rodahl.
