Prisen på bitcoin og flere av de andre kryptovalutaene har steget voldsomt.
«Heldigvis betyr de interne selvmotsigelsene og konsekvensene av kryptovalutaenes suksess at de er dømt til å mislykkes», skriver Jon Danielsson, direktør ved Systemic Risk Centre ved London School of Economics (LSE) i en artikkel på økonomibloggen Vox.
Inntil kryptoene snubler i seg selv, kan det likevel være fornuftig for spekulanter å ri på boblen, hvis de bare kommer seg ut i tide, mener han.
– Ikke nyttige
Danielsson mener at den eneste grunnen til verdien, og summen av kryptovalutaer har nådd 1.000 milliarder dollar, er forventningen om suksess, «for de er ikke veldig nyttige i dag». Dersom kryptovalutaene skal forsvare sin prising over tid, må de også være nyttige.
For de fleste kryptoinvestorer er suksess ensbetydende med at verdien stiger.
«Men hvis det er alt, vil en liten gutt til slutt rope: “Keiseren har ingen klær på” og verdien vil stupe», postulerer Danielsson.
Kjernen i valutaenes nytte er om de brukes ved kommersielle transaksjoner. Alle andre fordeler springer ut fra dette.
«Hvis kryptovalutaer ikke kan byttes direkte mot goder, vil de ikke være veldig nyttige», mener Danielsson. For å komme dit, må de fortrenge dollar, euro, renminbi og andre fiat-penger, altså tradisjonelle betalingsmidler, og det tror Danielsson aldri vil skje.
Må opp i 1,5 mill. dollar
For at bitcoin skal kunne brukes til å kjøpe alt som i dag kjøpes med tradisjonelle valutaer, må først verdien av verdens bitcoin-beholdning øke ekstremt.
Først hvis bitcoin når 1,5 millioner dollar i verdi, altså omtrent 25 ganger dagens verdi, vil bitcoin ha samme kjøpekraft som G20-landenes pengemengde (M1).
Skulle bitcoin fortsette å stige voldsomt i verdi, ville det gjøre en svært liten gruppe mennesker ekstremt rike. Denne gruppen er langt mindre enn dagens eiere av aksjer, fondsandeler og andre verdipapirer.
– Vil gi uro
«I motsetning til dagens rikeste, som Jeff Bezos og Elon Musk, vil bitcoin-aristokratene bli rike kun fordi de kjøpte tidlig. De vil ikke ha gitt noe bidrag til samfunnet», mener Danielsson.
Derfor ville en kraftig økning i bitcoin-verdiene skape ekstreme ulikheter, som ville utløse sosial uro eller populisme, advarer LSE-økonomen.
Kryptoeiernes svar ville trolig være at alle står fritt til å kjøpe krypto, men hvis «alle» gjorde det, ville verdien øke ytterligere, og forsterke krypto-aristokratenes forsprang.
Når kryptoverdiene stiger, underminerer det formuene til alle som baserer seg på tradisjonelle penger, for eksempel pensjonister. Hvis disse svarer ved å kjøpe krypto, svekker de verdiene av sin tradisjonelle formue enda mer.
Prisproblemet
For å bli en «gangbar mynt» måtte først varer, tjenester og alle former for regnskap prises i krypto.
Det er bortimot umulig, så volatile som kryptoverdiene er. Hverken butikker eller sparere ser seg tjent med at prisene og formuen svinger ekstremt fra en dag til den neste, mener Danielsson.
