Gir ikke opp kampen om utbytte

Finanstilsynets brev om fordeling av utbytte har skapt hodebry for sparebankene, som nå er i gang med gjennomføringen av sine årsmøter. Sparebankforeningen går nå i dialog med myndighetene. 

PublisertPubl. 24. mar. 2021 17:59 | OppdatertOppd. 24. mar. 2021 18:13
Article lead
VIL DISKUTERE: Direktør for Sparebankforeningen, Iman Winkelman vil ha dialog med myndighetene etter brevet om fordeling av utbytte for sparebankene.  Foto: Virke

Sparebanknæringen er oppgitt over Finanstilsynets manglende forutsigbarhet og Sparebankforeningen går nå i dialog med myndighetene for å diskutere tilsynets brev nærmere. 

– Vi går nå i dialog med myndighetene om henvendelsen fra Finanstilsynet vedrørende fordeling av utbyttemidler for sparebanker med egenkapitalbevis. Dette gjør vi for å bevisstgjøre dem på at en slik henvendelse midt i perioden for beslutning om utdeling skaper usikkerhet og gir manglende forutsigbarhet, sier direktør for Sparebankforeningen Iman Winkelman til Finansavisen.

Stramt brev fra tilsynet

Som Finansavisen tidligere har omtalt pågår det i disse dager en opphetet konflikt mellom Finanstilsynet og sparebankene som omhandler fordelingen av utbytte mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen.

Bakteppet er at flere sparebanker ønsker å dele ut en større andel av det tillatte utbytte på 30 prosent av samlet årsresultat for 2019 og 2020 til egenkapitalbeviseierne, og en noe mindre andel til grunnfondskapitalen. Grunnfondskapitalen er den «eierløse kapitalen» i sparebankene og består av grunnfondet og gavefondet.

Det er også flere sparebanker som har lagt opp til å betale ut en relativt større andel av overskuddet til egenkapitalbeviseierne tidlig i år, mens utdelingen til grunnfondet vil prioriteres utbetalt senere i år, da utbyttebegrensningene etter planen skal oppheves.

Begge deler avviser Finanstilsynet blankt, og i et stramt brev som dumpet ned i postkassen til sparebanksjefene for noen uker siden henviser tilsynet til finansforetaksloven § 10-17 første ledd der det fremgår at «de samlede utbyttemidlene skal fordeles mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen etter eierbrøken».

Finanstilsynet viser også til en uttalelse fra Finansdepartementet om forventninger til sparebankenes disponering av overskudd, der departementet gir uttrykk for at sparebanker som deler ut utbytte, bør legge vekt på å dele ut gaver til allmennyttige formål.

Mener loven åpner opp

Sparebankene mener imidlertid det er viktig å prioritere egenkapitalbeviseierne, og Finans Norge har i et høringsnotat tidligere i år argumentert for at gjeldende rett åpner opp for at sparebanker i enkelte år kan dele ut en mindre andel i gaver enn i utbytte, så fremt dette ikke motvirker hensynet til å opprettholde en stabil eierbrøk over tid.

Finans Norge fremhever også at det i praksis er mange sparebanker som ikke følger prinsippet om likedeling fullt ut.

«Gjeldende bransjepraksis gjennom relativt mange år har vært at mange sparebanker praktiserer en ulik utbytteprosent mellom kapitalklassene. Dette har det vært full åpenhet om og vi kan heller ikke se at Finanstilsynet har rettet kritikk mot dette tidligere», påpeker Finans Norge i høringsnotatet.

– For oss er det viktig å være tydelig på at egenkapitalbeviset er svært viktig for en sterk sparebanknæring. Egenkapitalbevisene gjør det mulig for lokale sparebanker å tiltrekke seg kapital slik at de kan fortsette å utvikle seg som sterke lokalbanker i distriktet. Å endre rammebetingelsene på områder som påvirker egenkapitalbevisets stilling vil kunne ødelegge for viktige samfunnsmål som de lokale sparebankene medvirker til å oppfylle, sier Winkelman i Sparebankforeningen.

– Viktig med armslag

Winkelman mener det er viktig at sparebankene har tilstrekkelig armslag til å utvikle seg videre. Dette inkluderer også å kunne disponere utbyttet på en slik måte at det kommer både eierkapitalen og samfunnskapitalen til gode.

– Våre medlemmer forholder seg lojalt til kravet om maksimalt 30 prosent utbytteutbetaling. I tillegg opererer mange med sjenerøse bidrag til samfunnet de er en del av gjennom gaveutdelinger som kommer nærmiljøer over hele landet tilgode. Vi har ingen holdepunkter for å si at sparebankene ikke er seg sitt ansvar bevisst i møte med myndighetenes reguleringer. Samtidig er det viktig at disse reguleringene er langsiktige og forutsigbare, sier Winkelman.