Doblet milliardresultatet – samme lønn

Telenor nær doblet bunnlinjen i coronaåret, men toppledelsens grunnlønn ble frosset.

PublisertPubl. 26. mar. 2021 14:31 | OppdatertOppd. 27. mar. 2021 12:12
Article lead
LØNNSFRYS: Telenor-sjef Sigve Brekke fikk under 2 prosent høyere lønnskompensasjon totalt i 2020 – til tross for solid milliardvekst for telekjempen. Foto: NTB

TelenorTEL la fredag ettermiddag frem årsrapporten for 2020 som viser at toppledelsen fikk nærmest frosset grunnlønnen i fjor.

For konsernsjef Sigve Brekke utgjorde grunnlønnen 6,7 millioner kroner av en samlet total kompensasjon på 14,8 millioner.

Bonuser (kortsiktige og langsiktige) økte med 400.000 kroner, til drøye 4 millioner, mens 3,6 millioner ble satt av til pensjon.

Selv om grunnlønnen ble tilnærmet frosset, oppnådde likevel Brekke et beskjedent samlet «lønnshopp» på 300.000 kroner i fjor, sammenlignet med kompensasjonen i 2019.

Pangstart for finne 

Nærmest Brekke på lønnstoppen kom Norden-sjef og leder for Telenors finske datterselskap DNA, Jukka Leinonen, som håvet inn 11,6 millioner kroner i fjor. 

Finnen, som rykket rett inn på lønnspallen da han startet i Telenor i november 2019, mottok telegigantens nest høyeste grunnlønn på 6,2 millioner. 

Leinonen gjorde det åpenbart godt i sitt første år i Telenor, for også bonusutbetalingen var selskapets nest høyeste, på 3,9 millioner.

Som Asia-sjef, en stilling toppsjef Sigve Brekke selv hadde fra 2008 til 2015, hadde Jørgen C. Arentz Rostrup i fjor en total kompensasjon på 9,6 millioner kroner. Av dette var 5,4 millioner grunnlønn, mens bonusene kom på nærmere 3 millioner.

LØNNSHOPP: Jørgen C. Arentz Rostrup ble premiert for å ta risiko og ansvar for Asia-virksomheten – som var hardt rammet av coronapandemien. Foto: Iván Kverme

Arentz Rostrup var imidlertid alene om å få et kraftig lønnshopp i fjor – etter at han frivillig takket ja til å flytte til Asia som ny sjef i mai i fjor – da ingen visste hvor hardt coronapandemien ville slå inn. 

Fra en «trygg» tilværelse som finansdirektør på Fornebu – til det de fleste vil betegne som høyere risiko i Asia – ble han kompensert med 2,2 millioner kroner mer i samlet utbetaling.

Solid vekst

2020 var et begredelig år for mange virksomheter, men for Telenor var nettoresultatet på drøyt 20 milliarder kroner – nesten en dobling fra 11,2 milliarder kroner året før.

Inntektene steg med 9 milliarder, til 123 milliarder, hovedsakelig drevet av konsolideringen av finske DNA fra august 2019. Norge, Finland og Myanmar var sterke bidragsytere, mens Asia bidro negativt. Dette sørget for å senke organiske abonnements- og trafikkinntekter med 2 prosent i 2020.

Høyere inntekter sendte også Telenors fremste måler, EBITDA-resultatet før av- og nedskrivninger, opp med 4 milliarder kroner, til 29,5 milliarder i fjor.