Skattevalget 2021 – det blir mer skatt

Det er et visst sprik i signalene fra rødgrønn side, men økte skatter er et fellestrekk. Hvordan skatteøkningene vil komme til å se ut avhenger antagelig av hvem som etablerer regjering, og hvem som må støtte en slik regjering i Stortinget. Det er temmelig langt fra ideologien i Senterpartiet til standpunktene på ytterste venstre fløy.

Thor Leegaard er advokat i KPMG Law Advokatfirma DA

En gjennomgang av partiprogrammer og alternative forslag til statsbudsjett de siste par årene tyder på at sannsynlige konsekvenser av en rødgrønn valgseier primært vil være en økning av formuesskatten, skjerpet marginalskatt på arbeidsinntekter og muligens skjerpet skatt på aksjeutbytter.

Økt formuesskatt og marginalskatt

Det er klarest enighet på rødgrønn side om en ikke uvesentlig økning av formuesskatten, med en skattesats på 1,1 prosent. De mest radikale forslagene fra Rødt og SV har høyere skattesatser mens Senterpartiet kanskje ligger noe lavere. Aksjerabatten, eller reduksjonen av formuesverdien av aksjer, er blitt økt til 45 prosent fra skatteforliket i 2016, da den var 20 prosent. En ikke helt vill antagelse kan vel være at rabatten i det minste blir redusert til 20 prosent. Dette var tross alt de fleste partier enige om i 2016.

Med en skattesats på 1,1 prosent og en aksjerabatt på 20 prosent, vil effektiv formuesskatt bli økt fra dagens 0,88 til 1,71 prosent, forutsatt at formuesskatten finansieres med beskattede utbytter. Skatten vil selvsagt slå svært forskjellig ut og den vil ramme eiere av for eksempel børsnoterte foretak eller virksomheter som driver produksjonsvirksomhet mye hardere enn eiere av virksomheter med store immaterielle eiendeler som for eksempel franchiser.

At skatten på arbeidsinntekter vil bli økt med en rødgrønn regjering kan neppe komme som noen overraskelse. Maksimal trinnskatt i dag er 16 prosent, og forslagene fra rødgrønn side ligger innenfor 18 – 20 prosent, med mer radikale forslag fra Rødt og SV. Mer overraskende er det kanskje at flere partier, blant annet Senterpartiet, har foreslått en økning av skatten på utbytte med to til fire prosentpoeng, slik at skatten kan øke fra 32 i dag til 34 – 36  prosent. Samtidig er det ikke klare signaler om økning av selskapsskatten og skatten på netto inntekt.

Arveavgift?

Gjeninnføring av arveavgift virker pr. i dag mindre sannsynlig. Så langt er det bare et marginalt mindretall bestående av Rødt og SV som har foreslått gjeninnføring, og med relativt sett moderate satser. Jokeren kan være hva som skjer på Arbeiderpartiets landsmøte i april. Skulle arveavgift bli gjeninnført må det også forventes at det utarbeides et nytt arveavgiftsregime. Det er stor grad av konsensus om at den tidligere loven ikke var spesielt effektiv. Den ga lavt proveny og høye kostnader til etterlevelse. Risikoen for arveavgift rett etter valget er altså noe begrenset, men det hindrer ikke at det kan ha noe for seg å overføre eiendeler nå, dersom man ikke har gjort det allerede

Skatteproveny er noe mange land diskuterer for tiden, i og med at regningene er blitt høyere enn de fleste tenkte seg for et drøyt år siden. I Storbritannia ble det lagt frem et budsjett for kort tid siden hvor det ble varslet at skattesatsen vil bli økt til 25 prosent, stikk i strid med tidligere signaler om at selskapsskatten skulle senkes. Tilsvarende forventes at den nye administrasjonen i USA vil foreslå klare skatteøkninger, både med økt selskapsskatt og økt skatt på kapitalgevinster. Kapitalgevinster har riktig nok vært særskilt lavt beskattet i USA, så lavt at det ikke lar seg sammenligne med nivået her hjemme overhodet.

En endring i trenden med lavere skatter og bredere skattegrunnlag, slik vi har sett det internasjonalt i flere tiår, vil gjøre det lettere å argumentere for høyere skatter også i Norge. Norge har hatt et forholdsvis stabilt skattesystem gjennom snart tyve år, med stor grad av likebehandling av arbeidsinntekter og aksjeinntekter. Endringer i selve systemet er krevende å gjennomføre uten å skape forskjeller som innbyr til tilpasninger. Økning av skattesatser og terskler for verdsettelse er enklere å gjennomføre.

Det store spørsmålet vil være om hele skatteøkningen kommer i ett statsbudsjett, eller om det vil bli faset inn over en lengre periode. De eneste effektive mulighetene til å motvirke effekten av økt formuesskatt og utbytteskatt er å rømme til utlandet eller gi bort formuen.